Oslo bør se til Bergen! Der får naturen sette premissene i byutviklingen.

I Oslo finnes det fortsatt muligheter for å skape blågrønne byrom for fremtiden.

I Bergen sentrum ferdigstilles i disse dager arbeidene med Bybanen på strekket mellom Fløen og Florida. På massene fra det omfattende infrastrukturprosjektet oppstår en ny mulighet. På tomten, med en utstrekning tilsvarende Grønlikaia i Bjørvika, skal Bergen kommune etablere en ny folkepark. Den omtales allerede som den beste parken i Bergen på 100 år.

De siste 20 årene er Oslos havnefront gradvis transformert. Store deler av tidligere havnearealer er omdannet til vellykkede bydeler med attraktive boliger, kulturbygg, badstuer, badebrygger og bystrand. Men noe skurrer, for hva med fjorden?

Behov for blågrønne arealer for rekreasjon

For omtrent 100 år siden var fjorden full av liv. Det yret av fisk, hvaler fulgte sildestimene inn i fjorden, og i dypet svømte haier. Nå er hvalene og haiene borte, kysttorsken er nær utryddet, og det er flere døde soner med livløst vann.

Verden står overfor flere naturkatastrofer, trusselen mot artsmangfoldet er én. Utslipp i fjorden fra en voksende befolkning har ført til at livet i fjorden gradvis kveles.

Samtidig utvikles de nye bydelene i liten grad med tanke på det biologiske mangfoldet.

Tomtene ved Oslos sjøfront er attraktive. Hvem vil ikke bo med fjordutsikt og morgenbad fra egen trapp?

Når nye havneområder frigjøres for byutvikling, er tomtens økonomiske verdi et viktig premiss. Men i stadig mer tett befolkede byer er det behov for større og nye blågrønne arealer for rekreasjon.

Fra 1996 til 2006 gikk grøntarealer tilsvarende 640 fotballbaner tapt i Oslo-området. Dette til tross for at vi vet at tilgang på natur er viktig for folkehelsen.

I fjæresonen kan fortrengte arter reetableres

I 2020 arrangerte Bergen kommune plan- og designkonkurransen om ny bystrand og Lungegårdspark i Bergen. White arkitekters forslag «True blue» tok utgangspunkt i naturen. Premisset for prosjektet er «liv i vann – liv på land».

Parken vil strekke seg over 40.000 kvadratmeter langs Store Lungegårdsvanns østlige bredd og får bukter og viker med badestrand, flytebrygger og stupetårn. Aller viktigst: Ny natur reetableres på fyllingen og i fjæresonen.

Havet kan via fotosyntesen absorbere store mengder CO₂. Raskt døende hav er derfor en viktig faktor knyttet til klimaendringene. I overgangssonen mellom land og vann og langs parkens elvemunninger etableres løsninger for å stimulere regenerasjon av den marine økologien. For det er i overgangen fra land til vann, i fjæresonen, at fortrengte arter kan reetableres.

Havnenes bratte og harde strukturer med store dyp er en barriere mot nytt marint liv i byene våre.

Naturrestaurering i stor skala

I Oslo finnes det fortsatt muligheter for å skape blågrønne byrom for fremtiden. Nyheten om Oslo kommunes oppkjøp av Sukkerbiten gir byen mulighet til å tenke naturrestaurering i stor skala!

Den pågående prosessen med samlokalisering av cruiseskipene i Oslo åpner også muligheten for å omdisponere grå havner til blågrønne rekreasjonsrom på naturens premisser. Vi kan ikke la denne sjansen gå.

Bergen kommune har bestemt at naturen skal få sette premissene i den fremtidige byutviklingen. Vi sier: Oslo, se til Bergen!