Vi trenger en bærekraftig cannabispolitikk

Helge Waal pekte selv for noen år siden på at et forbud ikke vil la seg opprettholde dersom en betydelig minoritet ikke lenger støtter det. Jeg synes det var klokt sagt, og jeg tror vi er der nå.

I en kronikk 20. januar drøfter jeg erfaringene Canada har gjort med legaliseringen av cannabis. Professorene Thomas Clausen og Helge Waal er skeptiske i sitt tilsvar til meg 31. januar.

De synes å mene at legaliseringen resulterte i at flere prøver stoffet. Men dette var jo trenden allerede i årene før legaliseringen og faktisk en hovedgrunn til reformen.

Stoffet ble legalt, men underlagt streng kontroll og knyttet til opplysning om skadevirkninger, særlig overfor ungdom.

Trenden med at flere prøver, har fortsatt, men samtidig har kunnskapen om helseskader økt. Bruken blant unge er stabil, og det er ikke flere som bruker stoffet mer jevnlig.

Hvor mange opplever det som «kriminalitet»?

Den viktigste begrunnelsen for reformen var imidlertid alle kontrollskadene – den store illegale økonomien og den urimelige bruken av straff, med tilhørende lidelse og stigma.

Det er riktig at bruken er lavere i Norge enn i Canada. Men: Ved utgangen av videregående skole rangerer nå et flertall av guttene alkohol som mer helsefarlig enn cannabis. De vet at mange fagfolk har samme oppfatning. Det samme gjør studenter ved Universitetet i Oslo.

I Oslo mener halvparten ved utgangen av videregående at cannabis nå bør bli lovlig.

En av fire prøver cannabis i Norge, altså godt over en million mennesker. Hvor mange opplever det som «kriminalitet», som bør straffes? Ikke mange, og stadig færre.

Helge Waal pekte selv for noen år siden på at et forbud ikke vil la seg opprettholde dersom en betydelig minoritet ikke lenger støtter det. Jeg synes det var klokt sagt, og jeg tror vi er der nå.

Tåkelegger gode erfaringer fra utlandet

Generalsekretær i Actis Inger Lise Hansen er også kritisk til reformen i Canada (26. januar). Hun skriver blant annet: « ... kriminaliteten er upåvirket, og det svarte markedet består.»

Hva viser rapporten fra Canada? I 2017 var det 47.000 straffesaker knyttet til cannabis, i 2019 var det 16.000. To tredjedeler av bruken er lovlig omsatt. Titusener slipper stigmatiserende møter med rettsapparatet. Enorme beløp er tatt ut av den illegale narkoøkonomien.

Actis’ slagord er å være «pådriver for en ansvarlig ruspolitikk». Jeg opplever dem i økende grad som en ren lobbyist for sine medlemsorganisasjoner.

Ta den siste tidens skandaler på rusfeltet. Actis har møtt alle med dørgende taushet:

• Politiet har drevet uhjemlet tvangsmiddelbruk.
• Brukere uten betalingsevne er sendt til bøtesoning i fengsel uten juridisk vurdering.
• Sist og verst: Norsk Narkotikapolitiforening (NNPF) har misbrukt polititilknytningen i sin ruspolitiske aktivisme – ofte kledd i politiuniform.

Dersom Actis skal være «pådriver for en ansvarlig ruspolitikk», er det fristende å spørre hvorfor de er mer opptatt av å tåkelegge gode erfaringer fra utlandet enn å rydde opp her hjemme.

Kan det skyldes at NNPF er en sentral medlemsorganisasjon i Actis?