Jo, det er grunn til bekymring for ettåringer i barnehage

  • Debattredaksjonen
Vi samler opp avisens kortinnlegg i spalten «Kort sagt». Her er dagens innlegg.
Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Samfunnsøkonom Nina Drange svarer 23. september i Aftenposten vår kronikk om ettåringer i barnehage (19. september). Vi skrev om fagfolks bekymring for de minste basert på tallrike forskningsartikler.

Drange fant i sin undersøkelse at barn som begynte i barnehage ved 15 måneder, skåret en anelse bedre i språk, lesing og matte som seksåringer, enn de som startet senere. Hun konkluderer med at det er «liten grunn til at foreldre skal være bekymret for å sende ettåringen sin i barnehage». Drange sammenligner epler med pærer.

Vi skrev om små, språkløse barns opplevelse av å føle seg forlatt blant fremmede. Det handlet om tilknytning, økning av stresshormonet kortisol, grunnleggende tillit og trivsel – og mulig senere risiko for psykisk lidelse.

Nina Drange har ett poeng: Det kan være bra med tidlig barnehagestart for barn fra sårbare familier. Den ene forskjellen hun fant «ble drevet av barn fra familier med lav utdanning og inntekt». Helsestasjonen, som ser alle barn mange ganger første leveår, kan bidra til å anbefale tidlig daginstitusjon for de det gjelder.

Det har vært en voldsom øking av ettåringer i barnehage fra 38 prosent i 2000 til 85 prosent i 2021. En studie fra 2018 viser at kvaliteten i norske barnehager – personlig omsorg, sikkerhet og hygiene – ofte er «minimal».

Vi skrev om de minste barnas særlige behov og ga forskningsbaserte råd til foreldre og beslutningstagere. Vi ba politikerne om å innføre utvidet foreldrepengeperiode for foreldre som ønsker det.

Trine Klette, tilknytningsforsker, dr.philos.

Gro Nylander, lege og forfatter