Er elever med 4 i snitt skoletapere, Aftenposten?

Det er på grensen til å være useriøst.

Etter at det ble klart at søkertallene til lærerutdanningene i år falt markant, har jeg diskutert mulige årsaker med representanter fra lærernes organisasjoner, lærerutdannerne og politiske med- og motspillere. Gjennomgangsmelodien i alle disse samtalene er den samme: Vi må være forsiktige med å være bastante på enkeltelementer. Vi må se helheten i både lærerutdanningene og -yrket når vi skal peke på forklaringer og mulige løsninger.

I Aftenpostens lederartikkel 30. april er det ikke spor av slike nyanser: Vår regjering har senket kravene, og det får man visstnok ikke flere lærere av. «Det gir inntrykk av at læreryrket er noe for skoletapere», slås det fast.

Det er på grensen til å være useriøst. For å få lov til å starte en lærerutdanning må du ha et karaktersnitt på minimum fire. Det er helt urimelig å kalle elever som oppnår generell studiekompetanse, med gode karakterer, for skoletapere. Ved å justere kravet ble over tusen flere av fjorårets søkere til lærerutdanningene kvalifisert. Stikk i strid med hva Aftenposten ser ut til å tro, fikk vi flere potensielle lærere. Dette er lærere vi trenger.

I lederartikkelen trekkes satsingen på Nesna, og implisitt desentraliserte og fleksible utdanningstilbud, frem som lite vellykkede. Det er det ingen grunn til. Søkningen på lærerutdanningene på Nesna er like god, eller dårlig, som i resten av landet, inkludert de store byene (med ca. 1,1 søker pr. plass). Å ha tilgjengelige utdanningstilbud der folk bor, er avgjørende for å sikre nok lærere i hele landet.

I stedet for å peke på sjablongmessige politiske løsninger jobber vi nå med en rekke konkrete grep – status, en mer fleksibel lærerutdanning og gode rammer rundt læreren i skolen. Vi må mobilisere alle gode krefter i og rundt skolen, undersøke hva som mangler, og målrette innsatsen der den trengs mest. Første delmål er å få fylt opp studieplassene til høsten med kvalifiserte og motiverte studenter. Det trenger Norge!