Bufdir utfører sitt samfunnsoppdrag i tråd med god forvaltningsskikk
Alliansen For velferdsstaten kommer med oppsiktsvekkende og grove påstander.
Alliansen For velferdsstaten skriver i Aftenposten 24. oktober at Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) «virker mer opptatt av å videreføre markedssystemet enn å gjøre nødvendige systemendringer i tråd med demokratiske vedtak». Dette er oppsiktsvekkende og grove påstander.
Bufdir har de siste årene, på bestilling fra Barne- og familiedepartementet, gjort en rekke vurderinger av hvordan Stortingets og regjeringens politikk på barnevernsområdet kan gjennomføres. Stortinget vedtok i 2018 at ideelle aktørers andel av institusjonsplasser skal øke til 40 prosent, og ga et styringssignal om at bruken av kommersielle aktører skal reduseres.
Slike omlegginger tar tid og krever ressurser.
For velferdsstaten betviler våre kostnadsanslag ved denne omstillingen. Beregningene er blant annet gjort på bakgrunn av at Bufetats institusjoner skal ta ansvar for barn og ungdom med de største og mest sammensatte behovene. I tillegg må man kunne opp- og nedskalere tilbudet etter kommunenes behov.
Neppe kontroversielt at det koster
Nye kompetansekrav for ansatte på barnevernsinstitusjoner medfører økte kostnader. Det vil også være behov for å rekruttere mange nye medarbeidere.
I tillegg må vi ha bygg som er tilpasset barn og unges behov. Dette har ikke det offentlige nok av i dag – og det må både anskaffes, bygges og utvikles nye. Det kan neppe være kontroversielt at det koster. Det stilles selvsagt også krav til private aktører om dette.
For velferdsstaten hevder at «kommersielle selskaper omdannes til ideelle aktører over natten». Barne- og familiedepartementet har besluttet at anskaffelsesforskriften skal legges til grunn ved vurdering av leverandørers status som ideell. Bufdir forholder seg selvfølgelig til dette.
Det hevdes også at Bufdir har «svak kunnskap om de kommersielle konsernene de handler med». Oversikten det vises til, er ikke en total oversikt over eierskap, hvilket heller ikke var hensikten. Bufdir har etter 18 års samarbeid med kommersielle aktører god kunnskap om både drift, styrker, svakheter og eierskap hos våre leverandører.
Bufdirs rolle
Bufdirs rolle er å omsette departementets styring om til praksis. Vi skal også vurdere og peke på konsekvenser av aktuelle grep og komme med forslag til hvordan eventuelle negative konsekvenser kan forebygges og kompenseres.
Vi er tydelige overfor vårt departement på at det er fullt mulig å fase ut kommersielle aktører fra institusjonsområdet, og vi har pekt på de forutsetningene vi vurderer må være til stede for en slik utfasing. Både kapasitet og kvalitet i tjenestene må ivaretas i omstillingsperioden, og Bufdir har pekt på tilstrekkelig tid og finansiering som to sentrale faktorer.
Påstander om at Bufdir som forvaltningsorgan skal ha en preferanse for et markedsstyrt system, mangler rot i virkeligheten. Det er en grov anklage mot alle de dyktige byråkratene som setter sin stolthet i å utføre sitt samfunnsoppdrag i tråd med god forvaltningsskikk. Det kalles rolleforståelse, og det har vi i Bufdir.
