Hun kan vinne guvernørvalget i Arizona. Det gir dystre frempek for presidentvalget i 2024.

En til nå lite påaktet sak kan gi valgbenekterne drahjelp.

Torsdag må kunne kalles en dårlig dag, selv for USAs tidligere president Donald Trump. Han tapte en høyesterettssak og fikk stevning til Kongressen – samme ettermiddag. Stevningen kom på direkten – på den sannsynligvis siste TV-sendingen til Kongressens 6. januar-komité.

Sendingen oppsummerte en overbevisende dokumentasjon for at ekspresident Trump ikke bare forsøkte å påvirke valgresultatet i 2020, men også ville stoppe Joe Bidens maktovertagelse i januar 2021.

Nå vil komiteen høre Trumps egen versjon. Det kommer neppe til å skje, uansett hvor TV-glad Trump måtte være.

Advarer mot å stemme på valgbenektere

Mellomvalget står for døren – om under en måned – med ny kongress, uten komité. Overbevisende eller ikke: 6. januar-komiteens arbeid og resultater har ikke gjort særlig inntrykk i de brede lag av republikanere. Snarere tvert imot.

Både The Washington Post og The Brookings Institution har gjort overslag over hvor mange valg-benektere som vil stå på amerikanske valglister ved mellomvalget. Tallet er skremmende høyt. Det teller 300 kandidater pluss minus. Samtlige er republikanere som hevder at Joe Biden egentlig ikke vant presidentvalget i 2020, eller at valgsystemet er helt upålitelig.

Et av 6. januar-komiteens mest profilerte medlemmer – Liz Cheney – ble utkonkurrert allerede i den innledende runden for republikanerne. Cheney er ikke på listene ved valget i november. Hun reiser nå rundt og advarer mot å stemme på valgbenektere. Liz Cheney – som resten av 6. januar-komiteen – har for lengst innsett at noe fundamentalt står på spill: respekten for demokratiet og dets spilleregler.

Mener valgsystemet er upålitelig

Nylig var Cheney i Arizona for å advare mot å stemme på den republikanske guvernørkandidaten der, Kari Lake. Hun er én av valgbenekterne. Lake unngår å svare på spørsmål om hvorvidt Joe Biden er en legitimt valgt president. Hun fastholder at valgsystemet er upålitelig og rigget. Problemet med valgbenektere er ikke bare at de stiller. Mange av dem – som Lake – har gode sjanser til å vinne.

Scenarioene gir dystre frempek for presidentvalget i 2024. En rekke topposter som er avgjørende for valgavviklingen og valgresultatene i den enkelte delstat, kan i 2024 være besatt av valgbenektere – som en Kari Lake-guvernør i Arizona.

Arizona var en av de viktige svingstatene i 2020-valget. Det er stater som er mulig å vinne for både republikanere og demokrater. Biden vant i 2020. Lakes motpart i guvernørvalget er Katie Hobbs. Hun er én av toppene i Arizona som sto imot, da Trump-leiren presset på for å få omgjort valgresultatet. Andre svingstater er Georgia, Michigan, Pennsylvania og Wisconsin.

Ifølge Brookings har alle disse statene en rekke valgbenektere på listene i høst.

Dommen vil kunne få uante konsekvenser

Utfallet av mellomvalget vil sannsynligvis få betydning for hvordan presidentvalget i 2024 blir avviklet. Valgbenekterne i de nevnte svingstatene vil ha et særlig incitament incitament Incitament er noe som egger, pirrer, stimulans eller oppmuntring (til å gjøre eller yte noe).til å handle i samsvar med egen overbevisning: Trump vil sannsynligvis måtte ta svingstatene tilbake – om han skulle stille som presidentkandidat igjen – med håp om å vinne.

En til nå lite påaktet sak som kommer opp for den føderale amerikanske høyesteretten i høst, kan gi valgbenekterne drahjelp. Delstatsdomstolene har vært en viktig kontrollør av valgprosessen. De holdt godt stand da Trump bombarderte svingstatene med søksmål om 2020-valget.

I en sak om valgkretser i Nord-Carolina kan imidlertid den føderale høyesteretten i Washington sette delstatsdomstolene ut av spill som valgkontrollører. Siden ordlyden i den amerikanske konstitusjonen sier at det er delstatsforsamlingene som er ansvarlige for valgprosessen, blir det hevdet i saken som kommer opp, at delstatsdomstolene må holde seg unna.

Fire av de ni dommerne har i hvert fall ymtet om sympati for synspunktet, og skulle det få gjennomslag, vil dommen kunne få uante konsekvenser for presidentvalget i 2024.

Krevde at etterforskningen skulle suspenderes

Det gjenstår altså å se hvilken betydning Donald Trumps mange dommerutnevnelser vil få for alle rettsprosessene som vil komme om valg og politisk strid. Saken om statsdokumentene – mange hemmeligstemplede – som Trump tok med seg til Mar-a-Lago og som ble beslaglagt av FBI i august, gir visse indikasjoner.

Trump krevde at det skulle oppnevnes en uavhengig part til å gå gjennom de beslaglagte dokumentene for å undersøke om de kunne inneholde konfidensiell informasjon fra forholdet mellom ham, medarbeidere og advokater. Men advokatene hans reiste også tvil om de hemmeligstemplede dokumentene som ble beslaglagt, egentlig var graderte lenger.

Påstanden var at Trump – helt uformelt – kunne ha avgradert dokumentene idet de ble brakt ut av Det hvite hus og ned til Palm Beach, Florida. Og ikke nok med det: Trump krevde at etterforskningen av ham skulle suspenderes inntil den uavhengige parten var ferdig med dokumentgjennomgåelsen.

Domstolene står temmelig støtt

Alt dette fikk Trump medhold i av den laveste rettsinstansen. Mange eksperter var forundret over hvor langt dommeren gikk for å imøtekomme Trump. Da det amerikanske justisdepartementet anket avgjørelsen til neste domstolsnivå, ble avgjørelsen om etterforskningsstans reversert, og myndighetene kan fortsette saken mot Trump mens den uavhengige parten gjennomgår dokumentene.

Påstanden om at Trump skulle ha avgradert alle dokumenter som ble brakt til Florida, ble helt avfeid av ankedomstolen: «Det finnes ingen dokumentasjon for at noen av de aktuelle dokumentene ble nedklassifisert, og på begjæring har saksøkeren [Trump] nektet å fremlegge noe bevis for at han faktisk nedklassifiserte noen dokumenter», heter det.

Det var ankedomstolens avgjørelse som den amerikanske høyesteretten stadfestet torsdag, og som altså brakte Trump det andre nederlaget for dagen. Fortsatt synes altså domstolene å stå temmelig støtt i saker av politisk karakter.

• Følg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter