Debatt

Kort sagt, fredag 13. oktober

  • Redaksjonen

Pasientbehandling, sykepleieres journalføring og Regjeringskvartalet. Her er dagens kortinnlegg.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Pasienten som ingen vil ha

Rusmiddelbrukere har, som andre pasienter, rett til øyeblikkelig hjelp fra spesialisthelsetjenesten.
I en kronikk 9. oktober skriver fastlege Andreas Saxlund Pahle om en pasient i sterk heroinabstinens som han ikke får innlagt på de lokale sykehusene, men som til slutt får plass på et rusakuttmottak.

De regionale helseforetakene er pålagt å utpeke det nødvendige antall helseinstitusjoner eller avdelinger i slike institusjoner. Disse skal ta imot pasienter med behov for akutt/øyeblikkelig tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelproblemer. Pasienten skal tas imot straks dersom det foreligger opplysninger som tilsier at hjelpen er nødvendig.

Pasienten som Pahle beskriver, trenger øyeblikkelig hjelp. I avrusningsretningslinjen som Helsedirektoratet ga ut i 2016, går det frem at alvorlige abstinensreaksjoner er en av tilstandene som bør føre til vedtak om umiddelbar innleggelse. For denne pasienten unnlot ett eller flere lokale sykehus å ta sitt lovpålagte ansvar for å gi øyeblikkelig hjelp og behandling.
Helsedirektoratet utarbeider nå pakkeforløp for psykisk helse og tverrfaglig spesialisert behandling (TSB). Målet er blant annet å unngå unødvendig ventetid for utredning, behandling og oppfølging og å sikre likeverdig tilbud til pasienter uavhengig av hvor de bor. Pakkeforløpet skal tilpasses hver enkelt pasients situasjon og sikre god samhandling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunen. I denne pasientgruppen skal alle øyeblikkelig hjelp-pasienter tilbys pakkeforløp.

Jeg tror Pahle har rett i at dette også kan handle om holdninger til pasienter med rusproblematikk. Holdninger kan vi ikke endre med pakkeforløp og retningslinjer alene. Her er det nødvendig med et langsiktig påvirkningsarbeid fra mange aktører, både brukere og fagfolk. Jeg vil takke Pahle for et viktig bidrag til dette opplysningsarbeidet.

Gitte Huus, avdelingsdirektør i Helsedirektoratet


Notatskriving er viktig dokumentasjon

Sykehuslege Torkel Steen mener i et debattinnlegg i Aftenposten 6. oktober at mangelen på sykepleiere kan løses gjennom å befri sykepleierne fra mye overflødig notatskriving. Innlegget er basert på en feilslutning.

Trygge helsetjenester til pasienter og døgnkontinuerlig drift av et sykehus krever god informasjonsflyt og kommunikasjon internt. Sykepleiere er på vakt døgnet rundt, uken rundt, har tett oppfølging av pasientene og har ansvar for andre områder enn legene. Sykepleierne har dermed et stort behov for nødvendig informasjon om pasientene de skal behandle og gi omsorg til. Informasjonen må være skriftlig for å sikre at viktige opplysninger ikke forsvinner i overgangen mellom vaktskiftene.

Norsk Sykepleierforbund er opptatt av at sykepleiere skal ha tilgang til elektroniske pasientjournaler som er oversiktlige og strukturerte slik at det er lett både å dokumentere og å finne relevant informasjon. Det er satt i gang et arbeid av myndighetene for å få bedre elektroniske pasientjournalsystemer i hele helsetjenesten, men dette viser seg å ta lang tid.
Det er en avsporing å påstå at sykepleiermangelen kan avhjelpes med å kutte ut sykepleiernes dokumentasjon. Det bør heller fokuseres på å skaffe til veie gode elektroniske pasientjournalsystemer, som kan være en hjelp og en støtte for sykepleiere til å gi trygg og sikker behandling og omsorg til pasienter.

Eli Gunhild By, leder i Norsk Sykepleierforbund


Terroristen må ikke vinne

Etter udåden i 2011 var mantraet at terroristen ikke måtte vinne. Terroristens handlinger skulle møtes med mer åpenhet, demokrati og kjærlighet. Mange mente at de skadede regjeringsbygningene måtte bevares, riving innebar varige spor etter terroristen.
Vinneren av konkurransen om nytt regjeringskvartal er sikkert det beste av de syv forslagene. Men terroristen blir den store vinneren.

Oppgaven var umulig: Å skape vakre, funksjonelle regjeringsbygninger og gode byrom med utgangspunkt i et altfor stort program og med rammer som prioriterte sikkerhet og drift foran hensynet til et godt bymiljø. Konkurranseforslagene ble en manifestasjon på arrogant sentralmakt, det stikk motsatte av åpenhet og demokrati.

Mange har stilt seg uforstående til behovet for å sentralisere departementene. At sentralisering styrker den nasjonale sikkerheten er tvilsomt, og det fremstår som uklokt å fraflytte velfungerende, til dels nye regjeringsbygninger.

Venstre, SP, SV, Rødt og MDG er motstandere av planene. AP sitter med nøkkelen til en nødvendig revurdering. Partiet bør lytte til signalene fra egne Oslo-politikere, kaste av seg rollen som samarbeidende «styringsparti» i trespann med Høyre og Frp og velge folkeflertallets side.

I motsatt fall kan de planlagte byggene bli et utålelig monument over terroristens udåd.

Men de kan også bli et monument over politikere som glemte visjonene fra dagene etter terroranslaget, og som svarte på den viktigste byggeoppgaven siden realiseringen av Oslo rådhus med å rive Viksjøs markante regjeringsbygninger og erstatte dem med anonym, overdimensjonert kontorbebyggelse. Dette bør ikke Oslo by eller stortingsflertallet akseptere.

Kristian Vårvik, sivilarkitekt MNAL


Frikjenn Jan Tore Sanner, som er gitt tvilsomme råd i Regjeringskvartalet

Som forventet vises liten entusiasme for vinnerutkastet for det nye Regjeringskvartalet. Til tross for tidligere protester på et for stort volum, er vi kommet i en ny bakevje.

Vinnerprosjektet er til overmål gitt et konkurransefortrinn ved at Team Urbis også utformet reguleringsplanen og konkurranseforutsetningene. For bare få år tilbake var det fast regel i Statsbygg at utredere for et prosjekt – som gjerne resulterte i en illustrert reguleringsplan, ikke kunne delta i konkurransen om byggeoppdraget.

Kommunalminister Jan Tore Sanner søkte råd hos fagfolk om det var fysisk mulig, om enn ønskelig (?), å samle alle departementene på ett sted. Stikkord var sikkerhet (?), cross-over-effekten og «trivsel», også for byens borgere.

Statsbygg utformet programmet for den første konkurransen sammen med en ekstern jury. Vi som har sittet som fagdommere i diverse arkitektkonkurranser, vet hvem som i siste instans «vinner». Lekdommerne er «forsvarsløse». Arkitektene burde tidlig ha advart sin oppdragsgiver om at tomten ikke kunne tåle dette volumet.

Til overmål var hensikten med konkurransen uklar. Om juryen søkte svar på områdets egnethet, burde dette vært spesifisert. I stedet ble vi presentert for ulike sofistikerte arkitektoniske innfall. Bare svaret fra studentene ved Arkitekthøgskolen i Oslo konkluderte med at programmet måtte reduseres.

Konklusjonen burde nå være klar: Departementene bør forbli desentralisert, også av sikkerhetsmessige grunner. UD blir hvor de er, etter eget ønske. Ta så gjerne i bruk de signalbyggene som nå fraflyttes. Flytt Kulturdepartementet inn i Samtidsmuseet og Kunnskapsdepartementet inn i det gamle Deichmanske, eller omvendt. Hva med det gamle Munchmuseet? Her kan spares milliarder, og byen blir triveligere.

Didrik Hvoslef-Eide, arkitekt MNAL

Les mer om

  1. Kort sagt
  2. Pakkeforløp
  3. Regjeringskvartalet
  4. Norsk Sykepleierforbund