Debatt

Propaganda og vås er ikke «falske nyheter». Det er propaganda og vås. | Kristoffer Egeberg og Kjersti Løken Stavrum

  • Kristoffer Egeberg
    Ansvarlig redaktør, Faktisk.no
  • Kjersti Løken Stavrum, adm. direktør Stiftelsen Tinius

Større eller løpende nyhetshendelser, som masseskytingen i Las Vegas, gjør det ekstra utfordrende å skille god fra dårlig informasjon. Aftenposten fortalte hvordan både kjente TV-personligheter og medier spredde falske nyheter. Foto: Skjermdump fra Twitter

Hva kan gjøres for å bekjempe «fake news»? Et smart første trekk vil være å slutte å bruke uttrykket.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Foto: Georgejmclittle / Shutterstock / NTB scanpix

Først når man begynner å diskutere tiltak mot «fake news» eller «falske nyheter,» blir det åpenbart hvor liten forklaringskraft som er igjen i uttrykket. Hva legger vi egentlig i begrepet? Mener vi propaganda? Eller fabrikkert vås? Eller mener vi nyheter man misliker eller er uenig i fremstillingen av – slik Donald Trump bruker det? Eller mener man rett og slett faktafeil i journalistikken?

Fordi uttrykket «falske nyheter» blir brukt om alle disse variantene, er det vanskelig å konsentrere diskusjonen for å enes om mulig mottiltak.

Kjersti Løken Stavrum Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix

Kristoffer Egeberg Foto: Faktisk.no

Dette kom tydelig frem på et ekspertmøte om «fake news» for Nordisk ministerråd i København nylig. Debatten favnet om alt fra notoriske russiske nettroll som sprer propaganda, til makedonske ungdommer som fabrikkerer digitalt vås, eller det man på godt engelsk vil kalle bullshit.

«Click bait»

Satt på spissen, kan man si at «fake news» er blitt til «click bait» i samfunnsdebatten. Det er et fengende uttrykk, som fascinerer. At mange, og ikke minst Donald Trump – verdens mektigste mann – bruker uttrykket til stadighet, har skapt en voldsom oppmerksomhet om det i mediene og ikke minst i akademia.

Les også

«Alternative fakta» er ikke noe nytt. Etablert vitenskap har slitt med det lenge. Det er bare et alternativt begrep for falskneri

Er det fordi uttrykket er mer oppsiktsvekkende enn de fenomenene vi har diskutert lenge, slik som netthat, propaganda og virale tullesaker? Utløser uttrykket større forskningsmidler enn de tidligere mer presise betegnelsene?

Uansett er det liten tvil om at samfunnsdebatten i en rekke land blir påvirket av de ulike variantene av desinformasjon og at det derfor er viktig å drøfte mulige mottiltak. Fra Finland og de baltiske landene virker det eksempelvis klart at russisk propaganda er et langt mer påtagelig og urovekkende innslag i den offentlige debatten enn hva vi har erfart i Norge så langt.

Trollene slo tilbake

Historien om den finske journalisten Jessikka Aro i den statlige mediekanalen Yle, kan i så måte tjene til skrekk og advarsel. Da hun begynte å ettergå de russiske nettrollene, slo trollene tilbake med full kraft. Disse aktørene har publisert fabrikkerte påstander om hennes liv og levnet, og produserte ren sjikane, blant annet i form av videoer. Hun er også blitt utsatt for notoriske oppringninger.

Nesten tre år etterpå er hennes liv er fortsatt langt fra slik det en gang var. Det digitale våpenarsenalet slike aktører har til rådighet, er det vanskelig å se at vi har mulighet til å svare på. Dessverre.

Forslagene til tiltak mot «fake news» som kom frem på ekspertmøtet speilet derfor det voluminøse uttrykket, og spriket i alle retninger. Det er ikke dermed sagt at forslagene ikke er gode, de er bare svært ulike.

Mens propaganda kan bekjempes ved konfrontering og blokkering, kan for eksempel viralt vås ufarliggjøres ved at vi alle blir mer observante.

Er saken sannsynlig? Er den kildebelagt – og er kildene reelle? Er avsender kjent og sporbar?

Undergraver redaksjonene

En stor fare ved gjentatt bruk av uttrykket «fake news,» er at det vil kunne undergrave etablert redaksjonell virksomhet.

Nyheter er pr. definisjon ikke falske. Og ingen av de nærliggende tolkningene av «falske nyheter» innebærer at det dreier seg om «nyheter» slik vi kjenner det.

Oppdiktede, fabrikkerte saker som går viralt er jo ikke nyheter, selv om de låner nyhetsformidlingens drakt. Slike innslag er og blir vås.

Propaganda kan heller ikke betegnes som nyheter. Nyheter man er uenig i eller som formidler utilsiktede faktafeil er heller ikke falske.

Forhåpentlig er den underliggende kritikken mot uredelig og urimelig journalistikk som ligger i bruken av uttrykket «falske nyheter» blitt fanget opp i mange redaksjoner. En slik kritikk kan uansett møtes med mer transparens og åpenhet om journalistiske metoder og valg, slik det også fremkom blant forslagene på ekspertmøtet. Eller som en av innlederne oppsummerte sitt beste råd: Ikke gjør feil!

Les også

Forfatter John Færseth: I 2007 hørtes det så bra ut med alternative medier. Det var hårrivende naivt

Les også

Disse tre kontroversielle redaktørene er enige om én ting: Norge er ute å kjøre

Slik sett kan bruken av «fake news» ha hatt sin misjon. Men vi tror det vil tjene debatten og evnen til redelig nyhetsformidling fremover at alle – og særlig akademikere – som anerkjenner presisjon og forklaringskraft, forsøker å skille de ulike problemområdene fra hverandre. Slik at vi forhåpentligvis kan finne treffsikre tiltak, og få bukt med skadelig og forvirrende desinformasjon — så langt det er mulig.

Delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Falske nyheter
  2. Propaganda
  3. Samfunnsdebatt

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Fire måter internett brukes til å undergrave demokratiet | Eirik Løkke

  2. VERDEN

    CNN-sjef til Aftenposten: Uttrykket «falske nyheter» er gode nyheter for mediene

  3. KOMMENTAR

    Kan økonomenes verktøy brukes mot falske nyheter? | Erling Røed Larsen

  4. VITEN

    Derfor må vi minne oss om fatale konsekvenser av fake news før Trump

  5. KULTUR

    Derfor blir uskyldige nettkjendiser uthengt som gjerningspersoner ved store hendelser

  6. DEBATT

    Statlig storoffensiv mot falske nyheter. Spørsmålet er om det nytter