Debatt

«Kan du skaffe noen slaver?»

  • Asta Busingye Lydersen

Hadde jeg fått tilbud om vanlige roller, så hadde det ikke skadet med en naken slave på CV-en. Men de ringer bare når etnisiteten min er et poeng, skriver Asta Busingye Lydersen.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Ring, ring: Hei, det er fra filmselskapet 4 1/2 her, vi jobber med en ny norsk-svensk samarbeidsproduksjon. Kan du hjelpe oss å skaffe noen afrikanske damer som vil spiller slaver – i bar overkropp?

Når telefonen ringer er mitt essay Afropolitt nylig sluppet. Det er det femte i serien Stemmer , der mottoet er: "Det handler ikke om hva det vil si å være kvinne, men om hva kvinner vil si."

Utenforskap

Essayet er dypt personlig – og dypt politisk. Som svart kvinne i et hvitt samfunn har jeg livserfaringer som avslører hvor Norge som flerkulturell nasjon står i dag. Det handler om utenforskap, om norskhet, synet på folk fra andre verdensdeler – og om hvem som får innpass i norsk kulturliv.

  1. juni, på selve 100-årsdagen for innføring av allmenn stemmerett, står jeg og artistkollektivet Queendom på Kildens hovedscene i Kristiansand, byen der Camilla Collett ble født. Det er en lang vei fra Collett til Queendom. Men noe har vi felles: Vi tror at personlige erfaringer kan omformes til kunst som forandrer samfunnet.

Skal spille slave

Filmselskapet 4 1/2 er i knipe. Dette er ikke en vanlig film, sier filmselskapet, det er kunst . Roy Andersson vil si noe kritisk om en skamplett i Europas historie. Vi synes også slavescenen er kinkig, sier de, og ser at dette ikke er en type rolle som vil gjøre mye for karrieren til de som takker ja – men vi trenger folk. Kom igjen'a! Hjelp oss litt på vei!

Asta Busingye Lydersen

På den ene siden står 70 år gamle Roy Andersson, prisbelønt svensk filmregissør med sin store kunstneriske visjon. På den andre siden står den store, globaliserte virkeligheten anno 2013 – og midt imellom: dette fandens svarte kvinnfolket som skal lage politikk av alt. I dette minefeltet forsøker filmselskapet å navigere uten å utløse en eksplosjon.Pang! Som Hassen Khemiri – svensk forfatter hvis åpne brev i vår satte den svenske justisministeren til veggs – ber jeg dere heller gå en dag i mine sko, se verden gjennom mitt blikk og ta telefonen når castingbransjen ringer.

Lært å si nei

Hadde de i årenes løp ringt meg ned med rolletilbud som vanlig politi, advokat, lege, butikkdame, budeie, whatever – så hadde det ikke skadet med en naken slave på CV'n. Men de ringer bare når etnisiteten min er et poeng, når afrikanskhet er tema, når annerledeshet skal settes i spill. Hadde jeg ikke lært meg å si nei ville det vært null forskjell på CV'n min og arkivet til Utlendingsdirektoratet.

Les også

- Kan du skaffe noen afrikanske damer som vil spille slaver – i bar overkropp?

Roy Andersson, filmselskapet 4 1/2 eller norske castingbyråer, er ikke rasister. De er bare del av et system som usynliggjør og stereotypiserer folk – og de tar sjelden noe samfunnsansvar for å endre på det. Dette handler ikke bare om tilbud til oss skuespillere med minoritetsbakgrunn. Det handler om tilbudet til publikum. Hvem sine historier får de fortalt, og hvilke mangler? Hvem sitt blikk er det som ser, hva ser det? Hvem er det handlende subjekt og hvem er det passive objekt? Hvem identifiserer publikum seg med, og hvem er "de andre"?

Passe på meg selv

Roy Andersson må selvsagt få lage hvilken film han vil – men det er ikke min plikt å stille i den, eller å skaffe andre til å gjøre det. Eldre, hvite menn i filmbransjen trenger ikke min hjelp til å realisere sin kunstneriske visjon, det klarer de helt fint selv. Mitt ansvar er å passe på meg selv og de som kommer etter meg. Vi trenger flere manusforfattere, skuespiller og regissører med internasjonal bakgrunn, først da vil vi få et annet blikk på virkeligheten.

Sist jeg gjorde opprør fikk jeg en harmdirrende telefon om at jeg aldri, aldri ville få en skuespillerjobb igjen.

Bare ring. Dere vet hvor dere finner meg.

Les mer om

  1. Debatt

Relevante artikler

  1. DEBATT

    I år får kvinnedagen rød løper | Iselin Shumba

  2. KULTUR

    Kommentar: Norsk spillefilm må bite hardere

  3. KULTUR

    Bokanmeldelse: Suverent og surrealistisk

  4. KULTUR

    Oslo Internasjonale Kirkemusikkfestival tar slaveriet inn i kirkerommet

  5. KULTUR

    Anmeldelse av filmen «Tunnelen»: Katastrofefilmen som kan redde kinoåret

  6. KULTUR

    Ap vil ha mål om 50 prosent kvinner i norsk film