Debatt

Kort sagt, onsdag 6. desember

  • Redaksjonen

Lærernorm, miljøfartsgrense, ulv og FN. Her er dagens kortinnlegg.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

FN, Norge og Israel

I en tid da nesten hele Midtøsten står i brann, borgerkrigen i Syria går inn i sitt syvende år, Assad bomber og gasser sine sivile borgere, som derfor får behandling i israelske sykehus, er det betryggende å se at FNs Hovedforsamling her om dagen klarte å vedta seks antiisraelske resolusjoner. Spesielt oppsiktsvekkende var det at det med 151 mot seks stemmer ble slått fast at det jødiske folk, ved Israel, ikke har noen tilhørighet eller rettigheter mht. Jerusalem. Det betyr at det som har vært en kjerne i den jødiske tro i 3000 år, «neste år i Jerusalem», ikke gjelder mer. Følgelig er det da «nesten en trøst» å se at resolusjonen også stryker både kristendommens og jødedommens tilhørighet til Tempelhøyden, der Salomos tempel sto, og der Jesus virket, ved at høyden i resolusjonsteksten bare beskrives med sitt islamske navn; Haram Al Sharif.

Da Norges navn ikke står på listen over de land som stemte imot eller som avsto, regner jeg med at UDs «balanserte syn» på området bevirket at de stemte for disse resolusjonene. Det regnes med at det i løpet av desember vil bli fremmet ytterligere 10 antiisraelske resolusjoner i Hovedforsamlingen, som antageligvis vil få den samme behandlingen. En kan stille spørsmål ved om FN fremmer verdensfreden «på et objektivt vi» på denne måten, men det er naivt av våre myndigheter å tro at slike nyheter ikke er med på å forme folks oppfatninger, også på nasjonalt nivå.

Rolf Kirschner, Oslo


Aftenposten og rovviltforvaltningen

I 2001 snudde Miljøverndepartementet opp ned på den fortolkning av Bernkonvensjonen som et flertall på Stortinget hadde lagt til grunn for vedtaket om rovviltmeldingen i 1997. Det skjedde i form av et prosedyreopplegg for behandlingen av en klage vedrørende felling av ulv. Under rettssaken hevdet Regjeringsadvokaten at myndighetene alltid hadde ment at Norge ikke var forpliktet til å bygge opp egne levedyktige bestander.

Dette burde ha fremstått som en sensasjon på bakgrunn av den debatt som var ført siden slutten av åttitallet og de dokumenter som forelå ved behandlingen av stortingsmeldingen i 1997 – og av debatten i Stortinget. Men det var ikke en eneste norsk avis eller noen av TV-kanalene som refererte premissene for rettens kjennelse, langt mindre kommenterte dem. De var bare opptatt av at ni fredede ulver nå skulle felles.

Stortinget fikk aldri noen melding om nytolkingen.
Saken er like aktuell i dag, sett på bakgrunn av nye rettssaker vedrørende uttak av ulv. Men spørsmål blir ikke besvart.

Kan Aftenposten nå tenke seg å gå inn i hva som egentlig skjedde den 16. februar 2001?

Bjørn Skåret, forfatter, tidligere leder av Trysil lokallag av Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk


Lærernormen er dårlig lokkemat

Lektor Erik Olsen fra Tromsø har, med referanse til et kort innlegg jeg skrev om lærernormen 28. november, spurt meg om jeg « … har tenkt tanken om at flere med lærerutdanning som ikke jobber i skolen nå kan se skolen som en mer attraktiv arbeidsplass og derfor søke seg tilbake til skolen igjen?»

Svaret er ja, og ikke bare tenkt, men også skrevet om det, senest i Klassekampen i 27. november:Mange av disse vil stille bakerst i køen dersom de skulle ønske å bli lærere (igjen). En skoleeier vil prioritere høyest dem som tilfredsstiller de høyere utdanningskravene som har ledet til den såkalte ‘avskiltingen’ av lærere – et krav om å ta etterutdanning innen 2025. Dernest vil de velge lærere som ennå ikke har rukket å ta denne etterutdanningen, men som i hvert fall har erfaring fra skolen av ny dato. På siste plass kommer de som ikke er lærere, som for en stor del hverken har oppgradert utdanning eller erfaring av ny dato – kanskje de ikke har erfaring i det hele tatt. Hvis de bor i sentrale strøk, er det meget mulig at det ikke er stillinger for dem der – altså må de både ta etterutdanning og flytte, til en utkant.

Olsen håper på høyere lønn. Det viste også Klassekampens lederskribent til: «KrF setter sin lit til at lønnsløft vil lokke tilbake noen av de 37.000 lærerne som i dag ikke jobber i skolen.» Men KrF har nok, i likhet med Olsen, oversett at etterutdanningskravet, som partiet etter sigende nå har lovet å støtte, vil være et betydelig hinder for å vende tilbake til skolen. Det må nok mye lønn til for at man både skal ta etterutdanning og flytte på seg.

Karl Øyvind Jordell, professor, Universitetet i Oslo


Miljøfartsgrensen – neppe det rette tiltaket for trygg luft

En masteroppgave fra Norges Handelshøyskole (NHH) om miljøfartsgrensen i Oslo ble omtalt i Aftenposten tirsdag 7. november. Farten blir redusert når miljøfartsgrensen innføres, men oppgaven finner ikke robuste endringer i antall passerende kjøretøy, forekomsten av svevestøv (PM10 og PM2.5) eller forekomsten av nitrogenoksider (NO2 og NOX). Tidskostnaden knyttet til den lavere farten beregner vi til rundt 30 millioner kroner pr. sesong, etter at en lei regnefeil ble rettet opp. Vi beklager forvirringen denne feilen skapte.

Analysen er en diskontinuitetsanalyse på timedata, hvor en zoomer inn på 20 dager før/etter innføringen av miljøfartsgrensen. Det er da rimelig å anta at andre relevante faktorer endrer seg jevnt. Siden fartsgrensen endrer seg momentant, forventer vi en tilsvarende momentan endring i luftforurensningen hvis tiltaket har effekt. Dette er en måte å håndtere hovedutfordringen i slike empiriske studier: Isolere effekten av tiltaket fra andre faktorer som endrer seg i samme periode.

Britt Ann Kåstad Høiskar, Dag Tønnesen og Sam-Erik Walker viser i Aftenposten 12. november til en Norsk institutt for luftforskning-studie (NILU) fra 2005. Oppgavens replikasjon av studien dekker flere veier og flere år og viser at det heller ikke med NILU-studiens metode er statistisk grunnlag for å konkludere med at miljøfartsgrensen forbedret luftkvaliteten.

Det er videre riktig at oppgavens funn ikke nødvendigvis kan generaliseres til ekstremverdier eller til våren. Oppgaven sier uansett noe om effekten på relevante forurensningsmål i en periode tiltaket faktisk er innført.

Vi håper dette ikke er den siste empiriske analysen som gjøres på hverken miljøfartsgrensen eller andre tiltak som er innført for å bedre luftkvalitet. Osloluften trenger tiltak som faktisk hjelper.

Benjamin Westby, tidligere student ved Norges Handelshøyskole og medforfatter av oppgaven, og Torfinn Harding, førsteamanuensis ved Norges Handelshøyskole og veileder for oppgaven

Les mer om

  1. Ulv
  2. Luftkvalitet
  3. Israel
  4. Lærere

Relevante artikler

  1. NORGE

    Masteroppgave: Miljøfartsgrense har ingen miljøeffekt

  2. DEBATT

    Lærernormen er en seier for norsk skole | Hans Fredrik Grøvan

  3. DEBATT

    Kunnskapsløst om lærertetthet

  4. DEBATT

    Kort sagt, torsdag 7. desember

  5. DEBATT

    Meninger: Lærernormen gir mening for elever og lærere

  6. DEBATT

    Kort sagt, tirsdag 5. desember