Debatt

Kort sagt, fredag 4. mai

  • Debattredaksjonen

Personvern, Regjeringskvartalet, norsklærere og ESA. Dette er dagens kortinnlegg.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

ESA tar utfordringen

I Aftenposten 23. april bruker YS-økonom Helle Stensbak nok en gang spalteplass på å angripe EØS-tilsynet ESA. Og nok en gang blir det feil.

ESA definerer økonomisk virksomhet feilaktig, hevder Stensbak. Hun synes å mene at norske offentlige helsetjenester etter ESAs oppfatning skal drives på like vilkår med privat virksomhet. Det stemmer ikke.

Statsstøtterettslig er det helt i orden å løfte helse og utdanning ut av markedet og gi dette en beskyttet tilværelse, slik det er gjort i Norge. Hverken EØS eller ESA krever at det offentlige helsetilbudet i Norge skal drives på like vilkår dersom noen åpner et privat sykehus. ESA krever heller ikke at det offentlige utdanningstilbudet i Norge skal drives på like vilkår dersom noen åpner en privatskole.

ESA anvender statsstøttereglene i EØS-avtalen. Disse reglene gjør at det offentlige norske helse- og utdanningssystemet faller utenfor saken om «like vilkår». Rettslig sett anses ikke disse tjenestene som økonomisk aktivitet. Slik er EØS-avtalens definisjon. Og slik er også norsk lovs definisjon – statsstøttereglene har nemlig Stortinget bestemt at skal være norsk lov.
Stensbak vil uansett utfordre ESA. Og hvis vi med det kan få en tettere dialog, så er det veldig bra. Jeg tar utfordringen og kommer gjerne på besøk til YS.

Gjermund Mathisen, konkurransedirektør, ESA


Schibsted og personvern

I Aftenposten 3. mai gjør Kåre Lilleholt seg noen viktige refleksjoner rundt Schibsted og personvern.
Schibsted bruker data for å kunne tilby våre brukere de beste digitale tjenestene, for å tilpasse innhold basert på det brukergrupper har lest tidligere og for å vise relevante lokale nyheter eller værmeldingen nær deg.
Akkurat på samme måte som vi er vant til å få anbefalinger basert på data fra tjenester som Netflix og Spotify. Data er også viktig for å levere relevante annonser.
Det er kun Schibsted og du som bruker som har tilgang til data fra din profil og om hva du har lest. Vi bruker dataene til å lage såkalte aggregerte grupper av brukere. Et eksempel på en slik gruppe kan være «friluftsinteresserte menn over 50 år i Oslo-området». Annonsører får ikke tilgang til data om for eksempel Kåre Lilleholt og hans preferanser.
Schibsted sitter ikke på en arkivert journal med data for hver enkelt bruker, slik for eksempel fastlegen gjør. Skal vi sammenstille all data som kan knyttes til én person, er det et omfattende arbeid.

Vi har store mengder data. Det er vårt viktigste ansvar å sørge for at du får god verdi tilbake for dataene du deler med oss. Utover våren vil det skje store endringer i kommunikasjonen vår rundt bruk av data takket være GDPR. Og ikke minst ruller vi ut mye bedre kontrollmuligheter, slik at Lilleholt og andre skal vite at vi behandler data på en sikker, brukervennlig og ansvarlig måte.

Ingvild Næss, personverndirektør, Schibsted Media Group


Reparere, ikke rasere Regjeringskvartalet

Når jeg hører personer som er sentrale i utviklingen av det nye Regjeringskvartalet, ikke henger helt med, er litt tungnemme, blir jeg bekymret og litt skremt når de ikke har forstått betydningen av begrep de bruker.

Jeg har spesielt merket meg at de blander begrepene å reparere og å rasere. Forstavelsen re- understøtter det å reparere, for eksempel rehabilitere, restaurere eller å restituere. Å rasere betyr å rive, fjerne, ødelegge eller å tilintetgjøre. Og i manges bevissthet er det det de foreslår når de vil rive Y-blokken.

Det hadde vært mer ryddig å bruke begrepet sanere, i betydningen å fjerne for å gjøre friskt. Et kirurgisk inngrep for å gi plass for lys og luft, slik det var forslag om på Grünerløkka på 1930-tallet. Og det er nettopp lys og luft «vinnerforslaget» legger vekt på med sine forførende perspektivtegninger.

Arkitekt Niels Torp avslører usakligheten i disse tegningene i Aftenposten 21. januar, der han sier: «Den skjeve tårnblokken blir omtrent tre ganger så høy som Y-blokken og skygger tre ganger så mye. Byrommet på nordsiden blir med nødvendighet mørkt og trist, mens byrommet foran Høyblokken blir avstengt og utrivelig.»
Ja, vi trenger å reparere Regjeringskvartalet, men ikke å rasere det.

Sigmund Asmervik, professor emeritus


Gi oss fleire og kunnskapsrike norsklærarar

I norsklektor Leonard Ibsens utfall mot nynorsk sidemål 27. april skyv han minoritetsspråklege elevar framfor seg i argumentasjonen og seier at særleg dei strevar med den nynorske grammatikken. Men har lektor Ibsen tenkt på at elevar som kan andre språk enn norsk, allereie har mykje – medviten og umedviten – kunnskap om språk og språkstrukturar?

Det ligg ei latent forakt for verdien av språkkunnskap gjennom heile teksten til norsklektor Ibsen. Han vil via tida med nynorskundervisning til den nynorske litteraturen framfor det nynorske språket. Kva med å utnytta litteraturen som ein inngang til å også fortelja om språkstrukturar? Og kva med å bruka nynorsk meir i andre delar av norskfaget for å gi elevane den treninga dei treng for å bli gode?

Det er ein skrikande mangel på norsklærarar i den norske skulen, og med eit års studium i norsk/nordisk, er ein nærast garantert jobb. Samtidig er det godt dokumentert at di færre studiepoeng i faget ein norsklærar har, di meir negative er haldningane til nynorsk. Fleire burde ta lengre norskfagleg utdanning: Det fortener elevane – og landet!

Øystein A. Vangsnes, professor i nordisk språkvitskap, UiT. Professor II, Høgskulen på Vestlandet

Les mer om

  1. Kort sagt
  2. ESA
  3. Schibsted
  4. Personvern
  5. Regjeringskvartalet

Kort sagt

  1. DEBATT
    Publisert:

    Kort sagt, lørdag 27. februar

  2. DEBATT
    Publisert:

    Kort sagt, fredag 26. februar

  3. DEBATT
    Publisert:

    Kort sagt, onsdag 24. februar

  4. DEBATT
    Publisert:

    Kort sagt, torsdag 25. februar

  5. DEBATT
    Publisert:

    Kort sagt, tirsdag 23. februar

  6. DEBATT
    Publisert:

    Kort sagt, mandag 22. februar