Debatt

Kort sagt, torsdag 8. februar

  • Aftenpostens debattredaksjon

Ressurssituasjonen i Borgarting lagmannsrett, skogbruk og klima, overgripere og muskel- og skjelettlidelser. Dette er dagens kortinnlegg.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Krisen i Borgarting lagmannsrett

Den sentrale årsaken til Borgarting lagmannsretts vanskelige situasjon i dag er at domstolen er og alltid har vært underbemannet. Det økte ressursbehovet som fulgte av at lagmannsrettene ble gjort til ordinær ankeinstans i straffesakene i 1995, ble undervurdert. Når restansesituasjonen opp gjennom årene er blitt for akutt, har dette vært forsøkt rettet opp ved iverksettelsen av et «restansenedarbeidelsesprosjekt» som har bestått i tilførsel av et begrenset antall dommerressurser for en kortere periode. Det er ikke få slike prosjekter som ble iverksatt fra jeg begynte i domstolen i 1987 til jeg gikk av som domstolsleder i 2010. Felles for slike prosjekter er at de bidrar til å få saksbeholdning og saksbehandlingstid noe ned så lenge de pågår, så stiger sakstallene på ny når bemanningen er tilbake til det ordinære.

En situasjon som den nåværende er ødeleggende eksternt for de parter som blir berørt av den lange saksbehandlingstiden, og internt for arbeidsmiljø og nok også for rekruttering. Det eneste som kan gi nødvendig stabilitet, er en tilpasning av dommerressursene til den faktiske arbeidsbelastningen i domstolen. Ivaretagelsen av grunnleggende rettssikkerhetshensyn innebærer at det er lite som kan oppnås ved å «jobbe smartere». Det er åpenbart nødvendig med raske og radikale grep på ressurssiden for å komme ut av den nåværende krisesituasjonen på permanent basis. Her må de politiske myndigheter ha ansvaret.

Nils Erik Lie, tidligere førstelagmann


Tilbake til førfossil tid

I sin kommentar til meg i Aftenposten den 31. januar mener Øyvind Kvernvold Myhre at jeg ikke vet hva forskerne skriver om biodrivstoff og karbonlagring. Problemet er nok heller at både Myhre og forskerne snakker ut ifra en utopisk endetidssituasjon, nemlig at skogene vil raseres på grunn av etterspørselen etter biodrivstoff. Dette er imidlertid ikke en aktuell problemstilling. Skogenes karbonlagerpotensial bør i dag bygges til det maksimale (ca. dobbelt av i dag, og det er mulig bare med aktiv skogsdrift), mens den årlige tilveksten fra disse skogene bør brukes til henholdsvis materialer, fiber og kjemiprodukter først for å substituere fossile produkter, mens bioavfallet fra skogene, fra foredlingsprosessene og etter bruk, går til biodrivstoff. Biodrivstoff vil neppe noen gang ha en slik betalingsevne at produktet alene vil kunne betale kostnadene med skogsdrifter. Da er vi i så fall tilbake til førfossil tid.

Mathias Sellæg, pensjonert skogbruker


«Monstre» og kastrering

På norsk tv ble det engang fortalt fra en hjelpeorganisasjon i Afrika at de fant et spedbarn på trappen utenfor. En pike, noen dager gammel, var penetrert av en voksen og så ødelagt at det var uvisst om hun ville overleve. Vi fikk også vite at mani følge overtro kunne bli frisk av aids ved en slik handling.
I A-magasinet uke 5 ser man at dette også foregår i Norge. Uforståelig, men våre menn gjør altså dette – uten overtro! Barn på 10 år står opp mot en vegg, hodet festet til veggen, og en naken mann står foran. Tilfeldig plassering? Neppe! Gutta chatter om «fitte», «grisepule» og «nytes» vedrørende spedbarn, og materialet som sendes rundt, er mer grusomt enn noen gang.
Aftenpostens politiske redaktør Trine Eilertsen (4. februar) håper at Listhaug har mer å tilby enn «monster» når hun neste gang omtaler dem. Men videre behandling må vel bli fagelitens hodepine.

Hva vil duge annet enn kastrering? Men i Norge kan vi jo ikke ødelegge norske menns mulighet til et godt sexliv! Listhaug har rett. I mitt hode er de til og med av verste sort.

Inger-Joh. Due-Andresen, Drammen


Folkesykdommen myndighetene glemte

Mange takk til professor Kåre Gautvik for hans viktige og velskrevne artikkel i Aftenposten 4. februar om manglende prioritering av muskel-skjelettsykdommer og osteoporose (benskjørhet). Dessverre er det ikke bare Norges forskningsråd som prioriterer disse sykdommene lavt. Til tross for at pasienter med osteoporotiske brudd opptar flere sykehussenger enn alle pasienter med hjerte-kar sykdom tilsammen, virker det ikke som Helsedirektorat eller Helse- og omsorgsdepartementet bryr seg. Nasjonale retningslinjer for forebygging og behandling av osteoporose og brudd er ikke oppdatert siden 2005 – til tross for at ny kunnskap, forbedrede prosedyrer og mange nye medikamenter er kommet til. Spesialister, forskere og Osteoporoseforbundet har gjentatte ganger etterlyst ny handlingsplan, nye retningslinjer og større satsing på forebygging. Men intet har skjedd. Kan noen fortelle hvorfor?

Anne Johanne Søgaard, tidligere professor Universitetet i Oslo og Universitetet i Tromsø


Æresrunden

I helgen var vi vitner til en mediebegivenhet som vil gå over i historien som så spesiell at vi trolig aldri noen gang kommer til å oppleve noe lignende. Det handlet om en mann og hans idrett gjennom mer enn 20 år. NRK tapetserte en av sine TV-kanaler i mer enn 50 timer døgnet rundt, kastet ut Dagsnytt 18 og hele sitt helgetilbud av verdifulle dokumentarer for å hente opp samtlige av Ole Einar Bjørndalens 96 verdenscupseire og sende dem minutt for minutt. Ingen TV-kanal i verden ville ha gjort det samme, ja ingen ville engang ha kommet på ideen. Nå finnes det bare én idrettsutøver med et slikt resultat, og det er bare ett land som kan finne på å lansere et TV-konsept som Minutt for Minutt. NRK2 programsettingen forteller med andre ord også noe om oss selv.

Ole Einar Bjørndalen satset alt på å prikke inn formen til årets OL. Hans syvende og trolig siste. Dessverre oppnådde han ikke resultater som kvalifiserte til den norske OL-troppen. I ethvert annet land ville han ha vært selvskreven. De som står ansvarlig for uttaket har fulgt solid norsk likeverdighets- og rettferdighetskultur og mener at de har tatt ut de best kvalifiserte og får støtte fra Olympiatoppen. Trolig har de rett. Men vi nordmenn mangler en egenskap i all vår higen etter å opptre korrekt, likeverdig og rettferdig, og det er enkelte ganger å vise storhet. For hva ville uttakskomiteen i skytterforbundet ha risikert ved å ta med Ole Einar Bjørndalen til OL utelukkende basert på tidligere resultater og latt ham for eksempel få gå åpningsdistansen på stafetten slik han med bravur gjorde det under VM i Holmenkollen for to år siden? I absolutt verste fall ville vi under årets OL ikke ha vunnet gull i stafett, og kanskje ville våre fremragende idrettsutøvere samlet bare ha kommet hjem med 15 i stedet for 16 gullmedaljer. Men vi hadde vunnet noe mye større, fordi det idrettsinteresserte Norge ville ha gledet seg over at Norges største idrettsmann gjennom alle tider hadde fått gå sin æresrunde.

Stein-Roger Bull


Forskningsgjennombrudd krever langsiktighet

Norges forskningsråd åpner for å la Sentre for fremragende forskning (SFF) søke på nytt etter fullført tiårsfinansiering. Administrerende direktør i Forskningsrådet, John-Arne Røttingen, skriver 1. februar: «Vi er nå tydelige på at alle sentre kan søke om igjen, uten noen form for begrensning.» Dette er en velkommen presisering, men vil et SFF som søker om å videreføres bli vurdert på lik linje med helt nye SFF? De signaler som er gitt søkerne frem til nå har vært at det må være «noe nytt» - det vil si nytt tema og ny strategi - en klar trussel mot langsiktige forskningsplaner.

Vi foreslår at Forskningsrådet gir SFF-er anledning til å søke om videreføring i en egen løype med lav innvilgelsesprosent og fortrinnsvis med utlysning flere år før endt tiårsperiode, slik at innvilgelse eller avslag kommer tidsnok for justering av bemanning og forskningsplaner. Det vil trolig ikke øke Forskningsrådets totalkostnader, men vil sikre stabilitet i toppmiljøene, og fungere som en magnet for utenlandske forskere.

Gjennombrudd i forskning skjer når forskere gis anledning til å ta risiko og søke det ukjente. Det skjer kun med sikker langsiktig finansiering.

Nils Chr. Stenseth
Universitetet i Oslo og NTNU

Edvard I. Moser
NTNU


Les mer om

  1. Kort sagt
  2. Overgrep
  3. Biodrivstoff
  4. Rettsstaten
  5. Skogdrift
  6. Helsedirektoratet
  7. Helse- og omsorgsdepartementet

Kort sagt

  1. DEBATT

    Kort sagt, søndag 27. september

  2. DEBATT

    Kort sagt, fredag 25. september

  3. DEBATT

    Kort sagt, torsdag 24. september

  4. DEBATT

    Kort sagt, tirsdag 22. september

  5. DEBATT

    Kort sagt, mandag 21. september

  6. DEBATT

    Kort sagt, søndag 20. september