Debatt

Økonomisk vinning blir viktigere enn langsiktig forskning | Svein Sjøberg

  • Svein Sjøberg

OPT_b119a576-edbc-e214-1743-395ac96f3684_doc6p592kg81tjchtpcnfa_doc6p594k6u58g14zh008hk-rvFzxNqhOs.jpg

Utviklingen går i retning av instrumentell, ofte kortsiktig og produktorientert forskning etter oppdrag, bestilling og anbud.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Rektor Ole Petter Ottersen ved Universitetet i Oslo har svartmin kronikk av 31. mars. Der problematiserer jeg det faktum at innovasjon og kommersialisering er løftet frem som sentrale oppgaver for universiteter og høgskoler. Folks tillit til forskning og forskere er stor, men kan bli svekket av en utvikling der det kan være mistanke om at forskere kan være kjøpt og betalt, eller ha egne kommersielle interesser.

Eksterne bevilgninger setter i stor grad dagsorden for forskning. Unge forskere skjønner at de bør orientere seg mot mulige finansieringskilder, og de skjønner at det lønner seg å være lojale. De lærer seg hvor det er midler å hente, og innretter seg etter det. De ser at universitetene gjerne vil ha gründere med forretningsideer og patenter.

De største taperne er kanskje kulturfag og humaniora?

I sitt svar omfavner Ottersen de akademiske idealene om fri og kritisk forskning. Noe annet hadde vært en sensasjon. Han skriver imøtekommende at «Det er viktig og riktig å ha en debatt rundt de utfordringene som kan oppstå ved finansiering av forskning, enten midlene kommer fra det private eller det offentlige». Han bekrefter også til dels min situasjonsbeskrivelse, blant annet at de som søker om forskerstilling bør kunne vise at de kan innhente eksterne midler.

Økonomisk vinning blir viktigst

Han skriver også at «Vi ønsker private gaver og donasjoner hjertelig velkommen». Hans konklusjon er at «innovasjon og ekstern finansiering ikke utgjør noen trussel mot Sjøbergs ideal om den uavhengige og maktkritiske forsker.» Han forsikrer oss om alt er under kontroll. Ja, det er lov å håpe.

Denne saken dreier seg ikke spesielt om Universitetet i Oslo. Den dreier seg om nær sagt all forskning, ikke bare i Norge, men i Europa og verden for øvrig. Utviklingen går i retning av instrumentell, ofte kortsiktig og produktorientert forskning etter oppdrag, bestilling og anbud. Bestillerne er de som har penger. Mange «unyttige» fag skvises ut, og økonomisk vinning blir viktigere enn langsiktig oppbygging av grunnleggende kunnskap. De største taperne er kanskje kulturfag og humaniora?

Rektor ved Universitetet i Oslo mener at utviklingen ikke er problematisk. Jeg tror han tar for lett på dette, og ikke har forskerne i ryggen. Hovedtemaet ved årsmøtet i Det Norske Videnskaps-Akademi om kort tid er forøvrig «Academic values: Do we need to fight for them?»


Tidligere innlegg i denne debatten:

Les også

Universitetets akademiske frihet går foran alt | Ole Petter Ottersen

Les også

Kronikk: Er professoren fri og uavhengig, eller kjøpt og betalt?| Svein Sjøberg

Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Debatt
  2. Universitet
  3. Forskning og vitenskap

Relevante artikler

  1. KRONIKK

    Den farlige veien mot et akademisk AS | Dag O. Hessen

  2. DEBATT

    Nye trusler mot den akademiske frihet | Olle Törnquist

  3. DEBATT

    Autonomien, bredden og innovasjonen som dagens universiteter representerer, må hegnes om for hele samfunnets skyld.

  4. KRONIKK

    Kronikk: Med frykten som våpen i akademia | Hilde Haugsgjerd

  5. DEBATT

    Dersom akademia skal overbevise oss om at norske universiteter er truet av økt markedsretting må han ha orden på faktaene han presenterer ellers kan de selv bli problemet i et post-fakttuelt samfunn.

  6. DEBATT

    Universitetet behøver mer demokrati, ikke mindre | Professorer ved Universitetet i Oslo