Debatt

Vi trenger bedre og flere veier i mange år fremover | Karin Yrvin

  • Karin Yrvin
    Karin Yrvin
    Fagsjef, Opplysningsrådet for Veitrafikken

Foto: Ukjent

Tror Erling Dokk Holm at bilen i nærmeste fremtid vil bli utkonkurrert av en infrastruktur bygget utelukkende på flyvende farkoster?

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Førsteamanuensis Erling Dokk Holm stiller i Aftenposten 16. desember spørsmål om realismen i Nasjonal transportplan for den neste tolvårsperioden, gitt den teknologiske utviklingen. Han benytter bildet av en flyvende City Airbus som eksempel på en mulig teknologisk utvikling.

Jeg vil benytte et annet bilde. Det er fra 50-tallet og viser en selvkjørende bil som deles. Først nå, om lag 70 år senere, kan dette bli en realitet i mer nær fremtid. Om infrastrukturen i Norge hadde vært planlagt på 50-tallet, med en antagelse om at utviklingen av den selvkjørende delingsbilen ville gå raskere, ville Norge scoret enda lavere på indekser som viser Norges konkurranseevne, en score som også nå trekkes ned på grunn av veinettets tilstand.

Karin Yrvin Foto: Bård Gudim


Det er et gap mellom fremtidsvisjon og planleggingsrealisme i Dokk Holms analyse. Fremtidsvisjonen er flyvende farkoster og begrensninger i transport. Prognosene peker derimot i en annen retning:

1. Flere og flere skaffer seg bil. I fjor ble det solgt flere biler enn noen gang i dette landet. Dette er biler som kommer til å gå på veiene frem mot 2040.

2. Godstransporten vil ifølge godstransportanalysen utarbeidet i forbindelse med Nasjonal transportplan øke dramatisk fremover, og transporten av gods vil være avhengig av vedlikeholdte og trafikksikre veier i lang tid fremover.

3. Selv om de selvkjørende bilene skal prøves ut de nærmeste årene, vil disse bilene kjøre på veier med blandet trafikk i mange tiår. Full effekt av teknologiutviklingen vil vi derfor ikke se i planleggingsperioden til inneværende Nasjonal transportplan.

Dette betyr at vi trenger bedre og flere veier i mange år fremover.

Operatunnelen. Foto: Stian Lysberg Solum/NTB scanpix

Er Operatunnelen lønnsom?

Dokk Holm argumenterer for at prosjektene i Nasjonal transportplan ikke er samfunnsøkonomisk lønnsomme. Han stiller ikke det viktige spørsmålet: Hva ligger det i det å være samfunnsøkonomisk lønnsomt? I dag regnes ikke byutvikling i tilstrekkelig grad med i kalkulasjonene for samfunnsmessig nytte.

Beregningene viser blant annet at Operatunnelen ikke var samfunnsøkonomisk lønnsom. Men ser en denne viktige veistrekningen for Oslo i et byutviklingsperspektiv, er det ikke tvil om nytten. Er man opptatt av byutvikling, bør man også være opptatt av gode veier under bakken, med lokk, og med omkjøringsveier utenfor sentrum. Hvorfor krever ikke Dokk Holm samferdselsprosjekter som byutviklingsprosjekter? Hvorfor etterspør han ikke prosjektenes totale lønnsomhet.

Bilen som et onde

Dokk Holm peker ut bilen som et onde. Men gitt en fremtid uten utslipp fra biler, selvkjørende biler og bildeling, tror Dokk Holm at bilen i nærmeste fremtid vil bli utkonkurrert av en infrastruktur bygget utelukkende på flyvende farkoster? Og hvordan skal konsekvensene av det slå inn på transportplanleggingen for de neste 12 årene? Det skjer en enorm teknologiutvikling innenfor transportsektoren. Konsekvensene har vi fortsatt ikke sett den fulle virkningen av. Men Opplysningsrådet for Veitrafikken ønsker en mer faktabasert debatt enn det Dokk Holm legger opp til, som både tar hensyn til realiteter og prognoser, og den teknologiske utviklingen.

Les også:

Les også

  1. Erling Dokk Holm: Bør vi betale over 1000 milliarder for veier kanskje ingen trenger i morgen?

  2. Den største utbyggeren har lært noe viktig – nå blir det ny kurs i resten av Bjørvika

  3. Dronesvermer og selvkjørende båter kan bli fremtidens utfordring for Forsvaret

Les mer om

  1. Nasjonal Transportplan
  2. Erling Dokk Holm
  3. Bildeling
  4. Byutvikling