Debatt

Har vi vedtatt en sexkjøpslov som gjør livet farligere for andre mennesker? | Malcolm Langford

  • Malcolm Langford

e5eda7a3-b594-4072-4961-3f594748d21f.jpg Foto: Robert Schlesinger/NTB Scanpix

Informasjon om konsekvenser av sexkjøpsloven fikk støtten for den til å falle.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Det brutale drapet på Galina Sandeva to uker før jul reiser igjen spørsmålet om vi har vedtatt en sexkjøpslov som gjør livet farligere for andre mennesker.

At sexarbeidere er blitt mer sårbare etter at kjøp av seksuelle tjenester ble kriminalisert i 2009, er ikke en påstand kun fremstilt av sexarbeidernes interesseorganisasjoner. Selv Amnesty International fulgte i fjor etter WHO og mener at prostitusjon bør avkriminaliseres med tanke på personlig sikkerhet.

Bekymringen er at salg av seksuelle tjenester skjer på enda mer skjulte steder, og at gjerningsmennene vet at ofrene og deres medarbeidere ikke tør å anmelde.

Omstridt rapport

Mens evalueringen bestilt av regjeringen i 2014 peker på sider ved kriminaliseringen som kan ha bidratt til å gjøre livet til prostituerte tryggere, er rapporten omstridt blant forskere, og en studie viser at norske prostituerte føler seg mer utrygge nå enn tidligere.

Ett år senere er situasjonen mer konkret. Vi sitter med et drap – og en siktet gjerningsmann. I tillegg viser regjeringens egen vurdering at markedet for prostitusjon i Norge kun har krympet med 20–25 prosent siden lovens innføring. Dette betyr at det er mange som kan bli utsatt for vold i fremtiden.

Uavhengig av hva man mener om prostitusjonspolitikk, er det viktig at vi ikke ser bort fra spørsmålet om de prostituertes sikkerhet.

Men også meningsmann i gaten synes å være opptatt av det.

Gjennom det norske medborgerpanelet i regi av Universitetet i Bergen spurte jeg i 2015 2912 personer om hva de mente om sexkjøpsloven. Respondentene som bare ble spurt om deres holdning til sexkjøpsloven, svarte i tråd med andre undersøkelser: 63 prosent viste støtte, 21 prosent var imot, og 16 prosent var usikre.

Ekstra informasjon endret oppfatningene

Imidlertid fikk noen grupper ekstra informasjon. En gruppe fikk for eksempel vite at høyesterett i Canada hadde funnet forbudet mot salg av seksuelle tjenester ugyldig fordi det satte prostituertes liv og helse i fare. Andre grupper fikk innsyn i enten Amnesty eller WHOs respektive ståsted, eller hva Strasbourgdomstolen kunne mene om saken.

Den ekstra informasjonen hadde en effekt:

Støtten for sexkjøpsloven falt til 45 prosent. Samtidig økte motstanderne av loven til 31 prosent, mens andelen usikre vokste til 24 prosent.

Et interessant funn var at de grupperingene med respondenter som vanligvis har vist sterkest støtte for loven – eksempelvis kvinner og velgere fra KRF og SV – viste tilsvarende skepsis mot loven etter å ha mottatt mer informasjon.

Disse resultatene maler et interessant bilde:

Hvis nordmenn blir bedt om å ta høyde for sexarbeideres sikkerhet og helse fra perspektivet til autoritative institusjoner, er det ikke lenger et rent og klart flertall for sexkjøpsloven.

Så hva er løsningen? Burde vi annullere sexkjøpsloven?

Dette er en debatt vi må ta. Samtidig må vi diskutere alternativer til lovendringer og andre tiltak. Vold var også et problem før sexkjøpsloven ble vedtatt, og vi burde se nærmere på politiets prioriteringer.

Få med deg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Har du lest disse innleggene?

Les også

Jeg har bedt til Gud om å bli kvitt min egen seksualitet

, skriver Ola Schrøder Røyset om funksjonshemning og seksualitet. Han dro til Danmark.

Les også

Jeg støtter ikke trafficking eller voldtekt. Men det er tid for å si at nok er nok!

skriver Jon Ole Whist om sexkjøpsloven.

Les også

Er ønsket om å kriminalisere tigging og sexkjøp ganske enkelt et forsøk på å styrke vårt eget selvbilde?

spør Dag Øistein Endsjø.Bjørn Stærk om de nye debattantene:

Les også

Sexarbeiderne ber om ordet

Les mer om

  1. Debatt
  2. Universitetet i Oslo
  3. Prostitusjon
  4. Sexkjøpsloven