Debatt

Misvisende fremstilling av selvmordsstatistikken | Espeland, Hagen, Hjelmeland og Knizek

  • Kristin Espeland, Phd-kandidat, Julia Hagen, Rådgiver RVTS Midt, St. Olavs Hospital, Phd-kandidat, Heidi Hjelmeland, professor, og Birthe Loa Knizek, professor og spesialist i klinisk psykologi (barn og ungdom), alle ved Institutt for psykisk helse, NTNU

Manglende nedgang i selvmordsraten de siste 20 år gir grunn til bekymring og er et signal om at det er på tide å tenke nytt når det gjelder selvmordsforebyggende arbeid, skriver innleggsforfatterne. Sara Johannessen / SCANPIX

Folkehelseinstituttet bør fremheve alvoret ved at over 600 mennesker hvert år tar sitt eget liv i Norge.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

I 2016 tok 614 nordmenn sitt eget liv, noe som tilsvarer en rate på 12 selvmord pr. 100.000 personer.

Da overlege Christian Lycke Ellingsen ved Folkehelseinstituttet (Dødsårsaksregisteret) nylig la frem de siste tallene (adressa.no, 13. desember 2017), la han vekt på at det hadde vært en nedgang i selvmordsraten på 25 prosent fra 1990 til 2016.

I radioprogrammet Her og Nå på NRK P1 samme dag, sa dessuten avdelingsdirektør Anne Reneflot ved Avdeling for helseovervåking og forebygging ved Folkehelseinstituttet blant annet at «selvmordstallene har sunket jevnt og trutt utover på 90-tallet og frem til i dag».

Dette stemmer ikke.

Selvmordsraten i Norge var på sitt høyeste i 1988. Fram til 1994 var det en betydelig nedgang.

Nedgangen avtok imidlertid frem mot år 2000, og derfra og frem til i dag har selvmordsraten holdt seg relativt stabil.

Dette til tross for at vi har hatt statlig finansiert selvmordsforebyggende arbeid i over 20 år.

Nedgang før tiltakene ble innført

Den første nasjonale handlingsplanen mot selvmord kom i 1994 og den siste i 2014. Sistnevnte gjaldt for perioden 2014–2017.

Nasjonale retningslinjer for forebygging av selvmord i psykisk helsevern ble utgitt i 2008.

Sist sommer publiserte Helsedirektoratet et veiledende materiell for kommunene om forebygging av selvskading og selvmord.

Det vil si at det aller meste av nedgangen i selvmordsraten som Folkehelseinstituttet vektlegger, fant sted i en kort periode på begynnelsen av 1990-tallet, altså før de statlig finansierte selvmordsforebyggende tiltakene ble innført.

På tide å tenke nytt

Vi vet ikke hvordan selvmordsraten hadde sett ut uten den selvmordsforebyggende innsatsen som er lagt ned av det nasjonale og de regionale sentrene som har ansvar for implementeringen av handlingsplaner og retningslinjer.

Folkehelseinstituttets fremstilling av statistikken gir imidlertid et misvisende inntrykk og kan også oppfattes som en bagatellisering av et alvorlig folkehelseproblem.

I stedet for å gi en misvisende fremstilling av selvmordsstatistikken, bør Folkehelseinstituttet fremheve alvoret ved at over 600 mennesker hvert år tar sitt eget liv i Norge.

Manglende nedgang i selvmordsraten de siste 20 år gir grunn til bekymring og er et signal om at det er på tide å tenke nytt når det gjelder selvmordsforebyggende arbeid.

Vi oppfordrer Helsedirektoratet til å invitere til en bred diskusjon om veien videre.


Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

  1. Les også

    Ny topp i selvmord i psykiatrien

  2. Les også

    Vi trenger mer åpenhet og dialog om selvmord

Les mer om

  1. Selvmord
  2. Psykisk helsevern
  3. Folkehelseinstituttet

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Selvmord er mye mer enn statistikk | Reneflot og Ellingsen

  2. KRONIKK

    Selvmordsraten har ikke gått ned i Norge på 20 år. Hvorfor?

  3. VITEN

    Misvisende å si at hyppigheten av selvmord øker

  4. NORGE

    Antall selvmord i Norge går opp. I Danmark og Sverige skjer det motsatte.

  5. KRONIKK

    Det er store kunnskapshull om selvmord. Vil vi nå se en endring?

  6. DEBATT

    Ti gode råd for å forebygge selvmord