Inkasso og betalingsmoralsk avsporing | Inger Lise Blyverket direktør, Forbrukerrådet

Forbrukerrådet støtter fullt ut at det blir et rimelig forhold mellom det vi skylder og det vi må betale om inkassokravet kommer

Debatten om størrelsen på inkassosalærene er blitt aktualisert av Regjeringens frysing av inkassosatsen som følge av at inkassoselskapenes virksomhet automatiseres. Forbrukerrådet støtter fullt ut at det må føre til lavere kostnader for dem som skylder penger, slik at det blir et rimelig forhold mellom det vi skylder og det vi må betale om inkassokravet kommer.

Noe galt med nordmenns betalingsmoral?

Det er grunn til å stusse når inkassoselskaper antyder at det er noe galt med nordmenns betalingsmoral, og at den må holdes i sjakk med høye salærer.

Et viktig tilskudd til den offentlige debatten er derfor nyere omtale i Aftenposten som viser at dagens inkassolov er uforholdsmessig. Den tillater gebyrer som hverken står i rimelig forhold til det opprinnelige beløpet som skal inndrives, eller kostnadene inkassobyråene har for å drive inn krav.

Automatisert innkreving må gi lavere salærer

Dette var ikke hensikten med inkassoloven da den ble til på åttitallet. I utredningen fra 1983 heter det at «satsene betegner de beløp som finnes passende for det arbeid som normalt er forbundet med en inkassosak».

Når inkasso blir stadig mer automatisert, kan det ikke forsvares at inkassosalærene blir stadig høyere. Som følge av en fornyelse av regelverket må de tvert imot de bli lavere.

Gjeld må kunne inndrives

Kredittytere må fortsatt ha muligheten til å inndrive gjeld ved bruk av inkasso. Det gjelder også virksomheter som stort sett fakturerer bagatellmessige beløp. Samtidig er det grenser for når fellesskapet skal bistå i inndriving av gjeld. Det er vanskelig å tenke seg en kredittyter som er så avhengig av at det skal inndrives 22 øre, at det rettferdiggjør bruk av politiets ressurser.

I inkassoloven er det ingen sammenheng mellom størrelsen på salærene og samfunnets ønske om høy betalingsmoral. Salæret er begrunnet etter erstatningsrettens prinsipper. Det skal dekke inkassoselskapet/kreditors økonomiske utgifter som følge av mislighold. Formålet er ikke å oppdra forbrukere til å gjøre raskere opp for seg.

Norske forbrukere betaler

Det ser heller ikke ut til å være nødvendig. Norske forbrukere betaler, ifølge The European Payment Report 2018, raskere for seg i 2018 enn i 2017. De plasserer seg også helt greit i forhold til betalingsadferd i andre land det er naturlig å sammenligne oss med. De får kortere betalingsfrister enn norske bedrifter og offentlige aktører, men betaler likevel fortere etter forfall.

Nordmenn er ikke tregere betalere enn i Norden for øvrig. Derimot ble en større andel av kravene avskrevet i 2017 enn hos våre nordiske naboer. Derfor er det liten grunn til å peke på dårlig betalingsmoral, men kanskje desto større grunn til å peke på dårlig utlånsmoral hos leverandører, kredittkortselskaper og forbrukslånsbanker som gir utsatt betaling og kreditt til ikke-kredittverdige kunder.

Les også:

• Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter