Debatt

Kort sagt, mandag 18. mars

  • Debattredaksjonen

Sykehus og naturvern. Dette er dagen kortinnlegg.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Hvor får Oslos innbyggere mest sykehus for pengene?

Det er lett å forelske seg i egne løsninger. Er det derfor Helse Sør-Øst (HSØ) ikke vil utrede Ullevål-tomten som et likeverdig alternativ for nye sykehusbygg?

Debatten om nye sykehusbygg i Oslo er ikke en lokaliseringsdebatt, men et spørsmål om hvor Oslos innbyggere får mest sykehus for pengene og de beste og mest fremtidsrettede løsningene.

Høringen på Stortinget nylig avslørte at HSØ ikke har utarbeidet en virksomhetsplan slik Tidligfaseveilederen for sykehusbygg forutsetter før lokalisering besluttes. HSØ påpeker at Ullevål består av bygninger fra svenskekongens tid, men opplyser ikke om at det de siste årene er investert milliarder på Ullevål. Ullevål-tomten er regulert til sykehusbygg i åtte etasjer, og det kan bygges nye 360.000 m² uten å komme i konflikt med vernede bygninger. Styreleder Svein Gjedrem sier at det ikke er økonomisk forsvarlig å bruke penger på å utrede et alternativ som han på forhånd vet at ikke er bærekraftig. Men hvordan vet Gjedrem at Ullevål-alternativet ikke er bærekraftig når det ikke er likeverdig utredet? Å «belyse» gir ikke et reelt sammenligningsgrunnlag.

Gevinsten ved samlokalisering og nye sykehusbygg er like stor på Ullevål som på Gaustad. Kan ulempene ved å dele opp det velfungerende akuttsykehuset på Ullevål være større? Godt menneskelig samarbeid tar årevis å etablere. På Ullevål vil det være plass til senere utvidelser; på Gaustad er det stor reguleringsrisiko og ingen mulighet for utvidelser med mindre det statlige vernet av gamle Gaustad og bronsealderhaugene oppheves.

Spørsmålet gjelder Norges største sykehusprosjekt noensinne. Vi vet at store byggeprosjekter medfører reell fare for overskridelser og at risikoen øker eksponentielt. Når spaden er i jorden, er det for sent å snu. Ullevål-alternativet kan koste 20 milliarder mindre. Det gir 20 milliarder mer til helsetjenester. Verdien av Ullevål-tomten er liten i denne sammenheng. Det må være bedre å unngå feil enn å rydde opp.

Anne Christine Kroepelien, bydelsutvalgsleder (H), St.Hanshaugen (bydelen hvor Ullevål sykehus ligger) og Per Henry Christiansen, bydelsutvalgsleder (H), Nordre Aker (hvor Rikshospitalet/Gaustad ligger)


Næringsministeren lytter ikke til fakta

Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen ber i Aftenposten 7. mars om en faktabasert debatt i Repparfjordsaken, men unnlater selv å lytte til Norges fremste fagekspertise. Nye undersøkelser av det gamle deponiet fra 1970-tallet, foretatt av Havforskningsinstituttet, viser at mellom 2,5 og 10 tonn kobber har lekket ut i fjorden fra avgangsmassen. Det er fortsatt skadelig høye kobberkonsentrasjoner i sedimentet etter 40 år. 50–80 prosent av kobberet er ikke bundet i sedimentene, men kan tas opp av organismer i fjorden. Det nye utslippet det nå er søkt om, er mange ganger større enn det som ble sluppet ut på 70-tallet. Kjeøy Research and Education Center, som har gjennomført utlekkingseksperimentet for Nussir, uttaler selv at deres eksperiment er for lite til at funnene kan oppskaleres til fjordnivå.

Mener næringsministeren at laboratorieeksperimenter som gruveselskapet Nussir har betalt for, har større verdi enn uavhengig forskning? Trumfer vurderingene til Miljødirektoratet konklusjonene til Fiskeridirektoratet og Havforskningsinstituttet?
Ifølge mineralloven skal det ved søknad om driftskonsesjon gjennomføres en siste, helhetlig vurdering – også av miljøeffektene av prosjektet. Da må all kunnskap på bordet, også den som er tilkommet etter at utslippstillatelsen ble gitt. I Repparfjordsaken har vi ny kunnskap om effekter fra tidligere deponering både i Repparfjorden og i andre fjorder, ny kunnskap om at torsken gyter i deponiområdet, nye modeller som viser at finpartiklene kan spre seg lenger enn antatt, og ny kunnskap om kobberutlekking. Nærings- og fiskeridepartementet avviser all ny miljøvurdering med at det ble godkjent i utslippssøknaden, uten å ta hensyn til all den nye kunnskapen som er fremkommet siden. Derfor er vi mange organisasjoner som nå klager på næringsministerens vedtak, nettopp fordi han ikke lytter til kunnskapen!

Silje Ask Lundberg, leder, Naturvernforbundet


Les mer om

  1. Kort sagt
  2. Sykehus
  3. Byutvikling
  4. Naturvernforbundet
  5. Kobber
  6. Naturvern

Kort sagt

  1. DEBATT

    Kort sagt, søndag 27. september

  2. DEBATT

    Kort sagt, fredag 25. september

  3. DEBATT

    Kort sagt, torsdag 24. september

  4. DEBATT

    Kort sagt, tirsdag 22. september

  5. DEBATT

    Kort sagt, mandag 21. september

  6. DEBATT

    Kort sagt, søndag 20. september