Debatt

Kort sagt, torsdag 13. desember

  • Debattredaksjonen

NRK-serien om Orderud-saken. Aftenpostens kåring av årets beste bøker. Antisemittismen og de norske jødene. Dette er dagens kortinnlegg.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

«Mord til søndagskaffen»

På kommentarplass i Aftenposten 8. desember spør Harald Stanghelle om opptak fra rettssaken brukt i VG/NRKs «true crime»-serie om Orderud-saken, kan påvirke fremtidige rettssaker. Kan den også påvirke behandlingen av Tore Sandbergs gjenopptagelsesbegjæring på vegne av Per og Veronica Orderud? Puslespillbitene ble lagt på plass «i et forsøk på å få dem til å stemme». Bitene stemte altså ikke med Stanghelles overbevisning om at løsningen ligger i ekteparets kamp for gården.

Å knytte drapene til Anne Paust og attentatene året før, mener han er å falle for «konspiratoriske fristelser». Hva da med rettens påstand om at «ekteparet (Orderud) etter hvert så drap som en løsning» og at «attentatforsøkene mot ekteparet Paust passer godt inn i dette bildet.»? Påstanden om at både terroranslag og trippeldrap utgjorde ett og samme firer-komplott, anført av Per og Veronica, viste seg å være en uholdbar konspirasjonsteori.

Statsadvokaten i Fritz Moen-saken mente politiets arbeid var en garanti for rettssikkerheten. Stanghelle minnet oss da om at dette arbeidet, tvert imot, var en garanti for to justismord. Lykkes Sandberg i å rokke ved Orderud-dommen, risikerer Stanghelle å få sin søndagskaffe i vrangstrupen!

Ebbe Ording, tidligere journalist i NRK Brennpunkt


Årets beste bøker?

I Aftenposten K har man listet opp dem som «står bak årets beste bøker».
Da mener jeg man har oversett to ting: Etter alle oppslagene, både i NRK og her i avisen, må man virkelig være i tvil om Marte Michelets bok «Hva visste hjemmefronten?» kan karakteriseres som ... god.

I oppslaget er ikke nevnt (!) boken som fikk Brageprisen i år, i kategorien skjønnlitteratur: Tore Kvævens Når landet mørknar. Boken er imidlertid en av årets store anmelderfavoritter og har bare fått femmere og seksere.
Med hvilke øyne leser man bøker i Aftenposten?

Marte Michelet har høy kjendisfaktor. Tore Kvæven skriver på nynorsk.
Er det en sammenheng her, i litteraturkritikerstaben?

Sissel Åkre, Valle i Setesdal


Jøder på ut- eller innsiden av det norske?

Historiker Ole Kristian Grimnes skriver 9. desember om antisemittismen og de norske jødene i mellomkrigstiden:

«Men en slik avstand (til majoriteten) ville det vært i alle tilfeller. Jødene adskilte seg fra flertallet både religiøst, språklig og kulturelt. De var førstegenerasjons innvandrere som langt fra var integrert i det norske samfunnet. Det var deres barn som for alvor begynte på prosessen som førte jødene dit de er i dag, en godt integrert minoritet med en dobbelt identitet, norsk så vel som jødisk.»

Jødene ventet ikke på neste generasjon eller hjelp fra staten, men stupte med iver ut i å integrere seg i det norske samfunnet. Min morfar kom til Norge før 1900 og var typisk. Han leste de norske forfatterne høyt idet han sa: «Barn! Dere skal kunne litteraturen i landet dere bor!»

Det er skummelt hvordan Grimnes her, om enn med velmente ord, plasserer jøder på utsiden av det norske, den gangen og i dag. Jeg har ikke noen dobbelt identitet, mer enn andre nordmenn. Jeg er norsk jøde. På samme måte som Grimnes er norsk og (antagelig) kristen. Indirekte gjør han jødene medskyldige i antisemittismen i mellomkrigstiden. Det er trist.

Jan Benj. Rødner, Oslo


  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Årets beste
  2. Harald Stanghelle
  3. Antisemittisme
  4. Debatt