Debatt

Hva skjer med den presumptivt kritiske, ikke kjendis-slurpende journalistiske offentligheten? | Synne Skouen

  • Synne Skouen

Jo verre de såkalte sårbare sjangerne sliter i en kommersiell offentlighet, jo viktigere blir bruken av lisenspenger, skriver komponist Synne Skouen. Carl Martin Nordby

Når pressen ikke tar det kritiske oppdraget. Er Facebook den nye kulturkanalen?

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Når ikke engang Bergens-pressen gidder å omtale tidenes konsertdugnad for Grieg på 175-årsdagen hans, fjernsynsoverført minutt for minutt i NRK, da skjer det noe: På Facebook.

Det er en viktig rolle pianist Leif Ove Andsnes tar, når han deler sin frustrasjon over marginaliseringen av klassisk musikk i grosset av medier. For selv den ferskeste journalist, om hen ikke vet så mye om klassiske sjanger, har i hvert fall hørt om Andsnes, og er villig til å låne ham et øre og kanskje til og med koste på ham en notis.

Det er ellers ikke så enkelt å konkurrere med for eksempel denne meldingen i VGs nyhetsdøgn fredag: «Da VG møtte popartisten Dagny Norvoll Sandvik (27) på Universals sommerfest torsdag kveld, bekreftet hun at hun nylig er blitt singel.»

Man kan trygt si at NRK er den store helten om dagen i det som er i ferd med å utvikle seg til en kulturkanal, gjennom kunstneres og kulturpublikummeres aktive bruk av Facebook. Vi får håpe NRK-ledelsen merker seg denne seieren i nettsamfunnet. For om dekningen for øvrig har uteblitt: Grieg-stuntet betydde noe.

Mye, faktisk, for jo verre de såkalte sårbare sjangerne sliter i en kommersiell offentlighet, jo viktigere blir bruken av lisenspenger.

Les også

Mette-Marit: Dess mer kulturdebatt, dess bedre

Jeg heier også gjerne på Facebook, den baksnakkede og utskjelte, med sitt virtuelle kafébord «etter konserten», der du kan risikere at høyst kompetente folk kommer med synspunkter og innspill du ellers ikke finner i offentligheten.

Du står opp en lørdag, formfettet på avisenes evige forbrukerstoff, taster deg inn på Facebook og finner en lang, kvalifisert diskusjon i kjølvannet av en kulturbegivenhet som ellers ikke hadde vært omtalt med et ord.

Fellesrom

Etter Grieg-maratonen var det en musiker som skrev: Hvorfor klage over at dette ikke er omtalt andre steder, når vi har Facebook? Det er jo her det skjer!

Det er et anvendelig fellesrom. Men alle vet det: Når den presumptivt kritiske, ikke kjendis-slurpende journalistiske offentligheten overhodet ikke har omtalt begivenheten, da er det sagt noe om hva som teller her i verden.

Det skjer hele tiden, du leter ofte forgjeves etter informasjon og kritisk ettertanke, ikke bare om Grieg, men om det nye, interessante, som musikk- og kulturliv nesten til overmål har å by på for tiden.

Les også

Hver uke gir Aftenposten 10 tips for helgen. Grieg-maratonen var ett av tipsene

Uten filter

Som Facebook-bruker har jeg med andre ord funnet en kanal. På sitt beste et kreativt forum, der aktørene selv setter agendaen. Der det ikke finnes noen deadline, bare online boltring i egen-nyheter og egen-oppslag. Der vi kan feire oss selv om vi vil, uten filter. Det er med andre ord lett å finne argumenter for å stå utenfor. Og det kommer til å fortsette slik.

Spørsmålet er om pressen kan leve med sitt fremtidige rykte, som den som lot det skje, uten å ta det kritiske kulturoppdraget. Og ja: jeg vet hva som inntreffer nå: Ansvarlige redaktører kommer til å si at det aldri har vært skrevet så mye om kultur som i dag.

Men dét heter heretter å ta en Listhaug.

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Kultur
  2. Mediemarkedet

Relevante artikler

  1. KULTUR

    Festspill-sjef Anders Beyer: – I Norge tror man folk vil strømme til orkesterkonserter bare de blir gamle nok

  2. KULTUR

    Lyden av Norge fyller 150 år

  3. KULTUR

    Fem klassiske høydepunkter i festivalsommeren

  4. KULTUR

    Guide: Seks klassiske festivaler å oppleve live i sommer

  5. MENINGER

    Den som ikke lenger kjenner mening i å ytre seg, bør ha vett til å tie

  6. DEBATT

    Orkesterkonserter har aldri vært viktigere