Debatt

Barnehjem er ikke hjem for barn! | Øystein Gudim

  • Øystein Gudim
    daglig leder, Adopsjonsforum

På en institusjon jobber voksne skift og ansatte byttes ut. Barn trenger trygg, fast omsorg, skriver innleggsforfatteren. Foto: Milan Bruchter / Shutterstock / NTB scanpix

Det finnes bedre alternativer enn institusjoner.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

UNICEF har aktivt fremmet FNs retningslinjer for alternativ omsorg for de millioner av barn som ikke kan vokse opp i sin familie.

Noen blir gatebarn, andre havner på alt fra rene barnefengsler til institusjoner med hundretalls barn eller små barnehjem med 5-10 barn.

Selv barnehjem med høy faglig og materiell standard er ikke en permanent løsning. Barn kan bli plassert pga. en krise som sykdom/dødsfall, arbeidsløshet, en boligbrann, osv.

Det er akseptabelt som nødløsning.

Øystein Gudim er daglig leder i Adopsjonsforum. Foto: Terje Abusdal

Uregulert og ren «business»

Barnehjem må være kontrollert av myndighetene. Tilsyn er nødvendig for å sikre at de drives forsvarlig med god nok standard. I mange land er barnehjem for uregulert og ren «business».

Intensjonen med å opprette dem kan være den beste. I praksis oppmuntres det til unødvendig institusjonsplassering av barn – i strid med FNs anbefalinger.

Barnehjem kan bygges fordi de genererer inntekter fra innsamlinger, ikke fordi det er et behov. Noen driver «barnehjemsturisme» der turister betaler for å arbeide frivillig – og da trengs det barn på institusjonene.

Barn trenger trygg, fast omsorg. På en institusjon jobber voksne skift og ansatte byttes ut. Å bo på en institusjon der barnet mangler en fast omsorgsperson og må forholde seg til mange forskjellige voksne, er ikke godt for å etablere trygg tilknytning. «Barnehjemsturister» som kommer og går forsterker det problemet.

Les også

Hjemmearbeid stigmatiseres. Mors rettigheter er borte. Hvem vil påta seg å føde barn?

Det beste er permanent familieløsning

Det finnes bedre alternativer enn institusjoner.

Hvis barn har det vanskelig er første bud å bistå familien slik at barna får god omsorg der de hører til. Hvis foreldre ikke kan eller vil ta seg av et barn kan det være mulig at tanter, onkler eller besteforeldre kan overta.

Barn vil ha det bedre i en familie enn på institusjon. Uformelle ordninger med naboer eller venner som tar seg av barn finnes, men er ofte ikke regulert og gir ingen trygg juridisk ramme for barn.

Flere land fremmer fosterhjem som alternativ. Også familiebaserte fosterhjem er ment å være midlertidige. Barnet kan havne i en juridisk gråsone mellom biologisk familie, fosterforeldre og myndigheter.

Usikkerheten kan vare i årevis, og er ikke gunstig.

Det beste er en permanent familieløsning. Adopsjon kan gi barna det. Med en god faglig og juridisk vurdering i forkant er dette godt barnevern.

Les også

Dansk par kjøpte nyfødt spedbarn i Polen for 7.300 kroner

Kritisk til norsk praksis

Nasjonal adopsjon skal etter en internasjonal konvensjon foretrekkes.

Internasjonal adopsjon er på sterk retur. For 10 års tid siden var det mange adopsjoner fra Kina, der jentebarn ble forlatt på grunn av ettbarnspolitikken. Kinas politikk er endret og fremmer nasjonal adopsjon. Adopsjon er et marginalt fenomen, selv om antall barn som trenger ny familie forblir høyt.

Svakt lovverk, byråkrati, treghet ved domstoler samt politisk og religiøs motstand begrenser denne muligheten for barn. Land som har størst behov har gjerne de svakeste adopsjonssystemene.

1. juli i år trådte vår nye adopsjonslov i kraft, men den løser ikke alle utfordringer. Barn som trenger internasjonal adopsjon mest har ofte helseutfordringer eller er eldre barn. Det norske systemet er restriktivt når det gjelder adopsjon av barn over tre år. Norge er nokså alene om å definere slike barn som «store».

Da Stortinget vedtok loven ble det sagt rett ut at denne praksisen ikke var godt begrunnet. Barneministeren bør sjekke om adopsjonsmyndighetene faktisk følger opp lovgivers intensjon.

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Barnevern