Debatt

Vi er barn av en av motstandsmennene i Marte Michelets bok. Hennes historiefortelling er falsk. | Bjørn, Ragnhild og Eystein Gjelsvik

  • Bjørn, Ragnhild og Eystein Gjelsvik
    Barn av motstandsmann Tore Gjelsvik
Tore Gjelsvik (1916–2006) avbildet i 1996. Under andre verdenskrig var han i Hjemmefrontens sekretariat. Innfelt: Marte Michelets bok.

Fremlegg dokumentasjon eller fjern påstandene om familien.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Marte Michelets bok om hjemmefronten har vakt oppsikt. Hennes fortelling om hva hjemmefronten visste om de planlagte aksjonene mot jødene i Norge, har en særegen vinkling, der formålet er å vise at det som er skrevet om dette tidligere, er feil, fortiet eller fordreid.

Det er en diskusjon som først og fremst faghistorikere har kompetanse til å delta i, og dette er ikke vårt tema her. Som barn av Tore Gjelsvik – en av hjemmefrontens ledere som omtales i boken – er det vårt anliggende å ta opp den måten Michelet omtaler fars barndomshjem på.

Eystein Gjelsvik, Ragnhild Gjelsvik og Bjørn Gjelsvik, barn av Tore Gjelsvik.

«Svermeri for Det tredje riket»

Fars egen far var ansatt ved Norges landbrukshøgskole som leder for Selskapet Ny Jord. Denne organisasjonen skaffet bønder som ikke hadde jord, et utkomme å leve av. Dette omtaler Michelet slik:

«Han (Tore Gjelsvik) vokste opp i en familie som var dypt involvert i den norske bondebevegelsen … Eystein Gjelsvik hadde tett kontakt med ledelsen i Bondelaget, som i mellomkrigstiden hadde stått knedypt i antisemittisme, rasehygiene og, etter hvert svermeri for Det tredje riket.»

I notene skriver Michelet: «Men han (Tore Gjelsvik) gir dessverre aldri noen refleksjoner om hvordan han forholdt seg til den rasebaserte, antisemittiske, snevert bondenasjonalistiske ideologien han vokste opp med.» En rimelig fortolkning av disse setningene er at barndomshjemmet var preget av slike holdninger.

Familien Gjelsvik på Ski, tatt i 1949. Barna bak er fra venstre Liv, Odd, Tore, Åsa. Foran Lina og Eystein.

Sårende og fornærmende insinuasjon

Michelet legger imidlertid ikke frem noen kilder som underbygger at Eystein Gjelsvik sto for antisemittisme, fascisme, snever bondenasjonalisme eller sympati med Det tredje riket. Vi som er hans barnebarn, kjenner oss ikke igjen i en slik beskrivelse.

Vår far, Tore Gjelsvik, skriver i sine memoarer at han selv hadde liten sans for de nasjonalromantiske og reaksjonære strømninger han som geologistudent kom i kontakt med i Nord-Gudbrandsdalen før krigen. Det var altså ikke noe han kjente igjen fra hjemmet.

Marte Michelet vinkler historien slik at folk skal tro at vår far og farfar hadde pronazistiske og antisemittiske sympatier før krigen. Det er en sårende og fornærmende insinuasjon. Det kaster skitt på en familie der flere av barna tok aktivt del i motstandsarbeidet – med risiko for sine egne liv.

I Marte Michelets bok vises det til at Hjemmefronten og eksilregjeringen i London ble varslet om nazistenes planer måneder i forveien.

Vis dokumentasjon, eller fjern påstandene

Det forundrer oss at forlaget har latt Michelets påstander om familien Gjelsvik på Ski passere.

Anstendighet tilsier at Michelet enten belegger sine påstander med fakta, i form av noe Eystein Gjelsvik har skrevet eller beviselig sagt, eller beklager og trekker dem tilbake.

Med mindre hun kan fremlegge slik dokumentasjon må forlaget fjerne disse påstandene fra boken.

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les også:

Kronikk av Arnfinn Moland: Michelets bok om Hjemmefronten og jødene er et faglig og etisk forfeilet prosjekt

Svar fra Marte Michelet: Vi må kunne forholde oss til nye funn om andre verdenskrig, selv om de gjør vondt og rokker ved etablerte sannheter.

Gunnar Kagges anmeldelse av Michelets bok: Provoserende og godt om hjemmefronten og jødene

Nyhetssak: Visste Hjemmefronten om jødedeportasjonene? – Ikke godt nok bevist, mener forsker.

Les mer om

  1. Andre verdenskrig
  2. Litteratur
  3. Antisemittisme