Debatt

Få bedriftenes interne eksperter frem i lyset! | Per Valebrokk

  • Per Valebrokk
    Partner i Storm Communications

Shutterstock / NTB scanpix

Næringslivet bør ta en større plass i samfunnsdebatten, men det må ikke alltid være toppsjefene som gjør det.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Aftenpostens Veslemøy Østrem beskriver norske næringslivsledere som «skuffende tause typer». Hun ønsker flere av dem i samfunnsdebatten. Det er lett å være enig i dette.

Fraværet av synlige næringslivsledere i samfunnsdebatten handler særlig om to ting: Debattform og en misforstått bruk av kommunikasjonsavdelingen.

Til det første poenget: Debatter i eksempelvis Dagsnytt atten er ofte best med spissformuleringer og kjappe replikker. Politikere liker og dyrker en slik form, næringslivsledere misliker den ofte. De føler seg på bortebane når synspunkter på (i deres øyne) komplekse problemstillinger må formidles i form av to-tre kvikke setninger. Er debatten i tillegg betent og politisert, vil bedriftsledere tenke at de har alt å tape på å delta. Det motsatte er tilfelle for politikere.

Et mer «behagelig» format

Gi derimot næringslivslederne tid og ro til å prate, så kommer de på gli. Sammen med den mindre tause typen Petter Stordalen leder jeg podkasten «Stormkast», der mange næringslivstopper er gjester. Det er en åpenbaring å se hvor frittalende og meningssterke ledere er når formatet er mer «behagelig».

  • Haakon Gellein: Norske ledere er noen rause typer . Men ikke i mediene. Den risikoen vil de ikke ta

Ikke i form av et fravær av krevende eller kritiske spørsmål, men med rom til å utdype sine synspunkter. Den samme opplevelsen hadde jeg da jeg som E24-redaktør ledet et hundretalls episoder av podkasten «Valebrokk & co».

Vi ser akkurat det samme skje på konferanser, frokostmøter og under Arendalsuka om få uker: Næringslivsledere stiller opp når de får debattere samfunnsutfordringer de opplever som viktige og relevante i en form som også muliggjør lengre resonnementer.

Kommunikasjonsavdelinger ga mindre kommunikasjon

Så til bruken av kommunikasjonsavdelingen. Da jeg begynte som VG-journalist for 18 år siden, kunne jeg ringe direkte til statsråder og konsernsjefer og få svar på spørsmålene mine. Trengte jeg noen med mer detaljkunnskap, snakket jeg med eksperter lenger ned i organisasjonen. Kun de største virksomhetene hadde egne informasjonsrådgivere, og disse gikk det sport i å gå utenom.

«Direktelinjen» mellom journalister og maktmennesker var unik for Norge, den kunne ikke vare. Fremveksten av kommunikasjonsavdelinger skulle koordinere og profesjonalisere bedriftens dialog med omverdenen. Men istedenfor å bidra til økt åpenhet og synlighet fra godt forberedte bedriftsledere og fageksperter, har det i mange tilfeller gitt tausere næringslivsledere og ironisk nok mindre og dårligere kommunikasjon. Toppsjefen skjermes, de ansatte nedover i organisasjonen får munnkurv og kommunikasjonsdirektøren leverer innøvede selvfølgeligheter.

Finn meningsbærere blant ansatte!

Ikke alle næringslivstopper har det som skal til for å lykkes og trives i samfunnsdebatten, men de har makt og ansvar til å sørge for at andre i organisasjonen kan gjøre det for dem. Mange bedrifter vil øke synligheten og bedre omdømmet ved å bygge opp profiler og meningsbærere blant sine ansatte. Noen bransjer har vist vei. Medier har kommentatorer, banker sjeføkonomer, universiteter professorer og eiendomsbransjen meglere.

Gode kommunikasjonsavdelinger tar toppsjefen eller interne eksperter frem i lyset – også i relevante samfunnsdebatter. Dette er noe alle tjener på.

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Debatt
  2. Samfunnsdebatt
  3. Leder
  4. Kommunikasjon
  5. Petter Stordalen

Relevante artikler

  1. KRONIKK

    Facebook lever av å trigge deg. Og når ting går for fort, blir vi dummere og mer impulsive

  2. KULTUR

    Hun blir Aftenpostens nye kulturredaktør

  3. KOMMENTAR

    Aksepterer han at demokratiet trues så lenge det gjør ham selv enda rikere?

  4. KULTUR

    Knut Olav Åmås: Deler av offentligheten er blitt en slagmark. Jeg er redd vi bare har sett begynnelsen.

  5. ØKONOMI

    Grå utsikter for verdensøkonomien

  6. KOMMENTAR

    Finnes det partier som tør å programfeste upopulære reformer?