Debatt

Selvopptatte nettdebattanter

  • Zlata Burova
Min studie viser at de fleste deltagere ikke er opptatt av dialog, og heller ikke av å utveksle meninger mellom hverandre, skriver Zlata Burova.

Gidder egentlig deltagere å debattere når de først er inne på en nettdiskusjon?

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Flere nyere studier peker i retning av at nettdebatten ikke er så ond som ryktene tilsier. Men gidder egentlig deltagere å debattere når de først er inne på en nettdiskusjon?

Uinteressert i dialog

I min studie av utvalgte kommentarfelt viste det seg at om lag 70 prosent av alle deltagere la igjen kun én kommentar. Skyldes et så lavt engasjement at temaene er uinteressante, eller har deltagerne rett og slett for lav tillit til diskusjonene?

Store norske leksikon definerer debatt som ordskifte eller meningsutveksling, så i debatter bør altså deltagerne utveksle sine meninger. Min studie viser at de fleste deltagere ikke er opptatt av dialog, og heller ikke av å utveksle meninger mellom hverandre. Debattantene i kommentarfeltene kan synes å være altfor selvsentrerte.

Kjernespørsmålet

I min masteroppgave undersøkte jeg om debatten under nyhetsartiklene på VG Nett kan karakteriseres som god. Jeg benyttet kriterier som deltagernes refleksjon over andres påstander, deres evne til å argumentere, samt empatiske og usympatiske trekk ved diskusjonen. Kjernespørsmålet handlet om det ble skapt gode vilkår for debattdeltagere.

Den negative dekningen av norsk nettdebatt i mediene kan peke på at denne formen for debatt har feilet

Her i landet er det forsket en del på den politiske delen av nettdebatten. Mitt utvalg av kommentarfelt til nyhetsartikler handlet også mye om politikk, men like mye om samfunn, kultur og sport. Totalt forsket jeg på ni utvalgte nyhetssaker og deres kommentarfelt, som totalt fikk 814 kommentarer av 697 deltagere.

ZlataBurova-6ZcS47428E.jpg

Mangel på engasjementNyere forskning (f.eks. Bergs (2011) studie av norske debattforumer og Korsliens (2013) studie av kommentarfelt i norske nettaviser) har påvist at det er lite aggresjon i debattfeltene i de norske nettavisene. I min masteroppgave kom jeg frem til det samme. Personangrep var registrert i kun 2 prosent av innleggene, og disse tilhørte alle nyhetssaker om politikk.

Samtidig registrerte jeg veldig få empatiske kommentarer som for eksempel uttrykte enighet med andre deltagernes påstander (4 prosent) eller inneholdte komplimenter (1 prosent). Dette, i tillegg til at godt over halvparten av deltagerne ikke skriver mer enn ett innlegg pr. kommentarfelt, tyder på et svært lavt engasjement blant debattanter.

Fragmentert diskusjon

Den negative dekningen av norsk nettdebatt i mediene kan peke på at denne formen for debatt har feilet, men dette er en nokså overfladisk oppfatning. Tvert imot, mange lesere er innom for å kommentere på de ulike nyhetssakene og uttrykke sine meninger. Det spesielle med nettdebatten er at den kan raskt ta nye spor, og jeg observerte at deltagerne var hyppige på å starte egne debattråder istedenfor å diskutere på dem som allerede fantes.

Les debattredaktørens kommentar:

Les også

Generasjon konsensus

Dette gjaldt spesielt kommentarfelt til artiklene om politikk og sport, som henholdsvis inneholdt 68 prosent og 51 prosent innlegg som startet en ny tråd. I tillegg kom disse også dårlig ut når det kom til refleksjon over andres innlegg. Resultatene tyder på at deltagere gjerne ville presentere sitt eget synspunkt, noe som førte til en viss fragmentering av debatten.

Å klargjøre fakta og komme med annen tilleggsinformasjon til selve nyhetsartikkelen, kan være med på å høyne nivået i nettdebattene

Tendensen var en annen utenfor sport og politikk. I innlegg om samfunn og kultur reflekterer 20 prosent av deltagerne over andres påstander. Jeg forklarer dette med større mangfold i disse debattene. I debatter om kultur og samfunn deltar flere kvinner (17 prosent) enn i kommentarfelt om politikk (11 prosent) og sport (2 prosent).

Stort demokratisk potensial

Samtidig som mange mener at det er bortkastet å delta i nettdebatter, ser mange akademikere et stort demokratisk potensial i deltagelse. Nettdebatten har utvidet mulighetene for deltagelse ved å invitere flere borgere til diskusjon.

Mange norsk nettaviser har de siste årene benyttet seg av det sosiale programtillegget i Facebook, som på godt norsk heter «kommentarer-boksen». Denne lar brukerne kommentere ved å bruke deres egen Facebook-konto.

A-magasinet:

Les også

Dette er svenskene som vokter kommentarfeltene

Flere aviser kombinerer dette programtillegget med andre, slik at det blir flere løsninger å identifisere seg på å velge mellom. VG Nett har kun valgt å bruke Facebook sin kommentarer-boks, noe som resulterer i at de som ikke har Facebook-konto er utelukket fra deltagelse her.

Godt over to millioner nordmenn har det – men hva med de resterende som utgjør nesten halvparten av befolkningen? Lever vi i en alder av «face-democracy», et demokrati for dem som har de riktige kontoene? Hvis enkelte nettaviser synes at vi gjør det, scorer de lavt på å være en inkluderende debattarena.

Alt i alt har jeg funnet ut at debattredaksjonene trenger å finne en ny måte å jobbe på

I tillegg vil jeg påstå at deltagerne kvier seg for å være ordentlig engasjert nettopp fordi at de er nødt til å bruke Facebook-kontoen sin, som oppleves av mange som mer privat enn andre kanaler i sosiale medier.

Trenger en synlig moderatorrolle

Alt i alt har jeg funnet ut at debattredaksjonene trenger å finne en ny måte å jobbe på, slik at flere engasjerer seg i diskusjonene. De som ikke allerede gjør det, bør oppmuntre til bredere deltagelse, for å bevare og utvikle deltagernes interesse for debatt, samt unngå tendenser til deltagernes selvsentrerte oppførsel.

Dette kan gjøres ved en aktiv, synlig og entusiastisk moderatorrolle. Å klargjøre fakta og komme med annen tilleggsinformasjon til selve nyhetsartikkelen, kan være med på å høyne nivået i nettdebattene.

Twitter: @Zlata_Burova

Les også:

Les også

  1. Nå tar vi nettdebatten, dere!

  2. Ny undersøkelse: Netthets er et stort demokratisk problem

  3. Hvorfor bruker kvinner tiden sin på å rakke ned på kvinnefellesskap?

  4. Hopp i det, folkens! Sammen gjør vi nettdebatten enda bedre enn sitt rykte

  5. Ytringens pris

Les mer om

  1. Debatt