Debatt

Kort sagt, torsdag 19. oktober

  • Aftenpostens debattredaksjon

Oslo sør-satsingen, kutt i rettshjelp, pensjons-slippen, data-spådommer og Human Rights Services. Dette er dagens kortinnlegg.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Solid satsing i Oslo sør

Mange har uttrykt skuffelse over Regjeringens oppfølging av Oslo sør-satsingen. Det er det ingen grunn til, og vi håper at alle gode krefter i Søndre Nordstrand bydel kan glede seg over fremtidsutsiktene når de ser hva satsingen faktisk innebærer.

Regjeringen gir 34 millioner til Oslo sør, hvorav 30 millioner er til ekstra politiinnsats. Trygghet er helt avgjørende for å bygge et godt nærmiljø. Det er dessverre mange både unge og eldre som opplever utrygghet i hverdagen, og det ønsker Regjeringen å ta tak i nå. Politiet skal i tillegg til å stoppe videre utvikling av gjenger og narkotikahandel, jobbe forebyggende inn i ungdomsmiljøene for å hindre rekruttering til kriminelle aktiviteter og nettverk. Skolebyråden har uttalt at hun er glad for satsingen på kriminalforebyggende arbeid. Da er det skuffende å lese at hennes byrådskolleger uttaler seg negativt til Regjeringens satsing på Oslo sør.

Hovedsatsingen i Oslo sør i den utgående 10-årsperioden har vært direkte statlig finansiering av gratis kjernetid i barnehagene i bydelen. Fra 2016 er det innført en nasjonal inntektsgradert ordning som familier i bydelen drar nytte av. Det er derfor ikke lenger naturlig for staten å ha en egen ordning for Søndre Nordstrand.

Såkalte frie midler fra staten har de senere årene vært på 1,5 million pr. år. Når Regjeringen nå foreslår fire millioner for 2018 til å finansiere oppstart av et nytt program, forstår man at det er et bra løft.
Regjeringen har invitert byrådet til dialog, men aller viktigst er å få beboerne involvert. Vi forventer at man i løpet av 2018 blir enige om innretningen av en ny og langsiktig satsing for Oslo sør.

James Stove Lorentzen, leder av Helse- og sosialkomiteen (H), Oslo bystyre og
Mudassar Kapur, medlem av Stortingets finanskomité (H)


Kutt gir dårligere rettssikkerhet

I forslaget til statsbudsjett for 2018 kuttes støtten til JURK og Juss-Buss med over 2,5 millioner kroner. Dette betyr massive kutt i driften.

Juss-Buss og JURK gir gratis rettshjelp til folk som ikke kan benytte seg av det ordinære rettshjelpstilbudet, enten fordi de ikke har råd til å betale for advokat eller fordi de ikke faller innenfor den offentlige rettshjelpsordningen. Rettsområdene de jobber med er typisk saker av betydelig velferdsmessig betydning for klientene. I 2016 behandlet de tilsammen over 10.000 saker. Til tross for at alt tyder på et minst like høyt saksantall i år, er de studentdrevne rettshjelpstiltakene foreslått kuttet i neste års statsbudsjett.

Studentene i Juss-Buss og JURK jobber frivillig for å gi gratis rettshjelp, og tiltakene gir derfor svært mye rettshjelp pr. krone. JURK har nylig høstet stor anerkjennelse for sin hjelp til kvinner. Studentene jobber målrettet både oppsøkende og politisk for å bedre klientenes situasjon og senke terskelen for å oppsøke hjelp. De opplever kuttet i støtte som en enorm underkjennelse av innsatsen som legges ned, og det er vi enige med dem i. Med denne økonomiske situasjonen må både Juss-Buss og JURK nedbemanne og kutte i helt sentrale funksjoner for driften. Dette vil selvsagt gå utover antall saker de kan gå inn i, noe som igjen går ut over samfunnets svakeste.

Rettshjelpen Juss-Buss og JURK gir, representer et viktig samfunnsansvar. Tiltakene har også en viktig funksjon i utdannelsen av fremtidens jurister. Derfor er vi som Universitetet i Oslos øverste ledelse svært bekymret over kuttene. Ved å jobbe i JURK og Juss-Buss får studentene verdifull praksiserfaring. De får et nytt perspektiv på jusens rolle i samfunnet og nærkontakt med rettsområder som ellers ikke dekkes i løpet av juristutdannelsen.
Med kuttene Regjeringen foreslår, blir det enda vanskeligere for de svakeste i vårt samfunn å oppsøke hjelp. Det synes vi er svært bekymringsfullt.

Svein Stølen, rektor ved Universitetet i Oslo og Gro Bjørnerud Mo, prorektor ved Universitetet i Oslo


Aftenposten og pensjonister

I en ellers syltynn mandagsavis (16. oktober) bedriver Aftenposten det mange nok vil oppfatte som hets mot pensjonister gjennom en for avisen oppsiktsvekkende syrlig og unyansert lederartikkelen under tittelen «Pensjonister bør finansiere papirslippen selv». Det handler om «lønnsslippen» fra NAV hver måned.

Tittelutsagnet kunne i og for seg være greit nok, men poenget her er jo at ingen har fått anledning til å velge om en vil ha fortsatt slipp (mot betaling) eller ikke, slik det ellers har vært vanlig på mange andre områder.
Det virker også som om lederskribentens virkelighetsorientering er svak. For det er et faktum at det finnes titusenvis eldre og andre svekkede mennesker som ikke kan eller aldri vil kunne betjene en datamaskin, eller som har tilgang til slikt verktøy. Kanskje lederskribenten også burde undersøke den faktiske nettdekningen utover i landet? Og når Aftenposten antyder at pensjonistene kan finansiere eventuelle utsendelseskostnader av omtalte pensjonsslipp med «litt av skattelettelsene som er blitt pensjonistene til del de siste årene», tror jeg mange pensjonister vil spørre hvilke lettelser.

Kjell Ivar Wålberg, Grue Finnskog


Hvem blir smartest i 2029?

Fremtidsforskeren Ray Kurzweil tror datamaskiner vil være smartere enn mennesker i 2029. Det går frem av en A Tech artikkel 16. oktober. Nå er ikke Kurzweil den eneste som spår om dette. Nobelprisvinneren Herbert Simon sa også at datamaskinene skulle kunne ta alle menneskelige gjøremål innen 25 år. Han sa dette i 1965.

Kurzweil mener selv at han har hatt rett i sine tidligere spådommer. Det kan diskuteres. Som det går frem av artikkelen, sa han i 1999 at selvkjørende biler ville dominere trafikkbildet innen 2009. Når han påstår at spådommen er delvis riktig ettersom eksperimentering med slike kjøretøy var i gang før 2009, viser han manglende IT-kompetanse. Med all teknologi er det langt fra eksperimenter og prototyper til applikasjoner som fungerer i den virkelige verden. Det gjelder spesielt for informasjonsteknologi. I 1954 kunne en demonstrere den første automatiske språkoversetter mellom engelsk og russisk. Om tre år har vi en fullgod versjon, sa forskerne den gang. Det har vi fortsatt ikke, mer enn 60 år senere!
Om jeg henger en fiskefilet under dronen min og frakter den til land, har jeg en prototyp på levering av fersk fisk. Men herfra til å kunne bruke dette som en standard leveringsmåte, er meget lang. Det forstår vi alle. Historien kan vise til utallige prototyper som aldri er blitt noe annet enn det. Men vi lar oss lure, nesten hver gang.

Kai A. Olsen, professor i informatikk Høgskolen i Molde, Universitetet i Bergen og HiOA


HRS og Storhaug sprer frykt

Human Rights Services (HRS) får ca. 1,8 million kroner i statsstøtte gjennom ordningen «tilskudd til nasjonale ressursmiljø på integreringsfeltet». Målet med tilskuddet er å bidra til «økt deltagelse i og økt tillit til samfunnet blant innvandrere og deres barn».

Vi mener at HRS ikke oppfyller ovennevnte vilkår eller forutsetninger. Tvert imot er informasjonsansvarlig Hege Storhaug og organisasjonen med på å spre hat, skape frykt, fordommer og øke motsetninger mellom majoritetssamfunnet og etniske minoriteter. Mye av HRS og Storhaugs arbeid innebærer i praksis å dokumentere hvor stor trussel islam og personer med muslimsk bakgrunn er for det norske samfunn.

Det er selvsagt lov å kritisere innvandrermiljøer for eventuelle uheldige skikker eller praksis. Vi mener endringer forutsetter dialog og samarbeid. Storhaugs innvandrerfiendtlige holdninger bidrar ikke til det.

Det er ikke overraskende at Fremskrittspartiet fortsatt vil gi økonomisk støtte til HRS. Frp ser på Hege Storhaug som en alliert og støttespiller. Det er derimot overraskende at statsminister Erna Solberg (H) sier at HRS får økonomisk støtte «for å berike demokratiet med stemmer og holdninger som ellers ikke ville nå frem i samme grad» (Aftenposten 12. oktober.)

Athar Ali, leder i Norsk Innvandrerforum

Les mer om

  1. Kort sagt
  2. Statsbudsjettet
  3. Oslo
  4. Mudassar Kapur
  5. Debatt
  6. Ray Kurzweil
  7. Hege Storhaug

Kort sagt

  1. DEBATT
    Publisert:

    Kort sagt, mandag 8. mars

  2. DEBATT
    Publisert:

    Kort sagt, lørdag 6. mars

  3. DEBATT
    Publisert:

    Kort sagt, fredag 5. mars

  4. DEBATT
    Publisert:

    Kort sagt, tirsdag 2. mars

  5. DEBATT
    Publisert:

    Kort sagt, lørdag 27. februar

  6. DEBATT
    Publisert:

    Kort sagt, fredag 26. februar