Debatt

Hadia Tajik snakker om oss, ikke med oss | Muniba Ahmad

  • Muniba Ahmad

Med sitt hijab-utspill snakker Hadia Tajik over hodet på en minoritet. Det skuffer meg, skriver Muniba Ahmad.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Se debatten som startet debatten i videoen over.


Jeg ber om at dere blir med meg på denne tankereisen med et åpent sinn og legger fra dere alle formeninger dere måtte ha om hijab på forhånd.

Hadia Tajik skriver i sin Facebook-status:

«Jeg har svart på om det bør være lov å bruke hijab på barneskolen. Jeg mener nei. Ikke fordi det er et religiøst plagg, men fordi det er et plagg som bidrar til seksualisering. Hele hensikten bak det er at kvinner skal dekke til sin skjønnhet. Barn skal slippe å forholde seg til plagg som enten har som formål å fremheve eller dekke til skjønnhet. Hijab er et slikt plagg.»

Snakker om oss, ikke med oss

Det er her argumentene til Tajik faller litt sammen for min del.

Jeg er ikke bare uenig i Hadias standpunkt om forbud, men det er også oppsiktsvekkende at hun ilegger hijaben en betydning de fleste muslimer ikke kjenner seg igjen i.

Igjen føles det som om det blir snakket om oss istedenfor med oss. Den overveldende majoriteten av muslimske kvinner bruker nemlig ikke hijab for å dekke til sin skjønnhet eller for å skjule seg for det motsatte kjønn. Muslimske kvinner bruker hovedsakelig hijab som et uttrykk for sin kjærlighet og lydighet til Gud. Det er én av mange måter å tilbe Gud på.

Hijaben fremhever vår verdi

Ikke minst har det vært slik i de andre semittiske, så vel som den islamske tradisjonen, at man dekker til det hellige. Ta for eksempler Jomfru Maria, som alltid er avbildet med et slør på hodet og kroppen. Eller ta Kabaen, muslimenes hellige hus, selve symbolet på det guddommelige, som er dekket med en svart chador . For muslimske kvinner som selv velger å bære hijab, er det ikke annet enn en ære å bære hijab. Den fremhever vår verdi og forsterker vår posisjon.

Ja, hijab for barn er noe annet

Og nå tenker kanskje du som leser at det er fint det jeg sier og at du respekterer mitt valg, men at det er forskjell på voksne kvinner og barn. Og det har du helt rett i. Barn har ikke evnen til å reflektere over og ta slike valg på egenhånd. Og derfor synes jeg personlig ikke særlig om hijab på barn. Derfor pålegger heller ikke den islamske teologien hijab på småbarn.

Frps forslag er mer logisk

Men – og her kommer hovedpoenget – hvis foreldrenes intensjon ikke er "Hei, la meg kle jenta mi på syv år i hijab så gutter på syv år ikke blir seksuelt tiltrukket av henne" men heller "Hei, la meg kle jenta mi på syv år i hijab fordi jeg ser på det som et uttrykk for en sterk tro på Allah", holder rett og slett ikke Hadias argument. Sånn sett er det enklere å følge Frps argument om at hijab er et religiøst plagg og derfor bør forbys.

Staten bør ikke blande seg inn

Men la oss for et lite øyeblikk likevel anta at Hadias påstand stemmer. Hijab er et seksualiserende plagg. Hvorfor ville jeg fortsatt ha vært imot et forbud mot barnehijab? Jo, fordi jeg mener at det er svært oppsiktsvekkende og ikke minst farlig at staten skal begynne å blande seg inn i hvordan foreldre skal kle og oppdra sine barn, uansett om man kanskje er uenig i oppdragelsesmetoden – og utfallet.

Hva med bikini, magetopper, miniskjørt?

Det er mange plagg utenom hijab som bidrar til seksualisering av barn. Hvordan skal man bestemme hvor grensa går for hva som er greit og ikke greit? Skal man forby bikini? Magetopper? Miniskjørt?

Hvor kort skjørt er i så fall greit og hvor kort er ikke greit? Hva med joggebukser der det står skrevet "sexy" på rumpa?

Hvor kort skjørt er i så fall greit og hvor kort er ikke greit?

Nei, jeg kan synes hva jeg vil om foreldre som kler småjentene sine i rumpekorte skjørt og til og med sminker dem, men jeg kunne aldri ha tenkt meg at Stortinget skulle forby dem å gjøre det. Og det samme gjelder hijab. Det er helt absurd.

For hvem er egentlig staten til å bestemme hva slags oppdragelse foreldrene skal gi barna sine? Hvorfor er det for eksempel i dag greit å banke ateisme inn i et barn, men en tro på Gud må barn på liv og død velge selv? Hvorfor er det greit at staten kan bestemme hva barn ikke skal kle seg i, men at foreldre ikke kan bestemme hva barn skal kle seg i? Når forslag som dette kommer opp blir jeg redd for at det gode, frie og demokratiske Norge jeg kjenner og skryter både høyt og lavt av, sakte men sikkert skal forsvinne.

Hva blir det neste?

Kan de som argumenterer for et forbud love meg at det stopper med barneskolen? Kan de love meg at dette ikke åpner dører for å forby hijab i andre aldre på andre arenaer? Kan de love meg at dette ikke senker terskelen for hva av privatlivet til folk staten blander seg inn i? Kan de love meg at vi ikke ender opp som Frankrike, der religionsfriheten nærmest har forsvunnet, slik jeg ser det?

Kan de love meg at vi ikke ender opp som Frankrike, der religionsfriheten nærmest har forsvunnet?

Husk også at vi i denne debatten dessverre ikke kan se bort i fra radikaliseringsaspektet. I en tid hvor mange unge muslimer allerede føler seg nærmest heksejaktet på har jeg ikke troen på at et forbud vil være det sunneste for samfunnet. For ungdommer som er på randen til å godta perspektivet om "Vesten mot muslimer" er det mulig dette fungerer som et dytt over til den uheldige siden. Dette er viktig å ta inn over seg – om vi liker det eller ei.

Vil trolig virke mot sin hensikt

Hvis man dessuten er så opptatt av at småjenter ikke skal gå i hijab, hva med tiden utenom skolen? Hvem skal hindre foreldrene fra å kle småjentene i hijab da? Forbud er ikke en langsiktig eller god nok løsning på problemet her. Hvis vi oppriktig mener godt må vi satse på holdningsendrende arbeid og tett dialog mellom offentlige institusjoner, spesielt skolen, og foreldrene. Et forbud vil høyt sannsynlig virke mot sin hensikt.

Skuffet

Jeg må ærlig innrømme at jeg i dag er litt skuffet over Hadia Tajik. Hadia har alltid har vært, og er fortsatt, et stort forbilde for meg i måten hun argumenterer på og måten hun ivaretar Grunnlovens demokratiske prinsipper på i politikken hun fører. Men i dag har vi sett Hadia gjøre det annerledes. I dag følte jeg for første gang at Hadia snakket over hodet på en minioritet.

Påvirker mange

Som 16-åring bestemte jeg meg egentlig for å aldri ta del i en eneste hijab-debatt igjen fordi jeg så inderlig ville snakke om andre ting enn plagget på hodet. Men i dag, fire år senere, så jeg meg nødt til å løfte pennen og skrive. Fordi jeg vet at din mening, Hadia, påvirker mange, spesielt Arbeiderpartiets, og jeg er redd for at det du står for i denne debatten kan skade Norge mer enn det kan hjelpe.

Jeg vet at du er en opptatt kvinne, Hadia, men jeg skulle gjerne ha likt å prate med deg om dette over en kopp kaffe.

Twitter: @MunibaAhm

I podcasten Debattert — bablefri sone - snakker debattredaktørene Hilde Sandvik (Bergens Tidende) og Erik Tornes (Aftenposten) om Tajiks hijabutspill, Donald Trump og Deichman.

Du kan høre sendingen her eller via iTunes, der du kan abonnere på Debattert.

Les mer om hijabdebatten:

Politisk redaktør Trine Eilertsen:

Les også

Forbud er et fristende, men lettvint svar på alt vi ikke liker

Shoaib Sultan:

Les også

Barn er ikke, og skal ikke være, tilgjengelige seksuelt. Derfor er det svært problematisk med hijab

Torgeir Knag Fylkesnes:

Les også

Hadia Tajiks forslag om hijabforbud strider med Grunnloven

Fatema Al-Musawi:

Les også

Jeg valgte selv å bruke hijab da jeg var åtte år. Dette er min identitet

Lily Bandehy:

  1. Les også

    Det er en god nyhet at Hadia Tajik støtter forbud mot barnehijab

Les mer om

  1. Debatt
  2. Hadia Tajik

Relevante artikler

  1. KRONIKK

    Hijab på barn er den groveste kollektive ansvarsfraskrivelsen i Norge

  2. SID

    Hvis vi vil inkludere muslimske barn, kan vi ikke forby burkini | Fatema Al-Musawi

  3. DEBATT

    Jeg hijabiserte datteren min

  4. A-MAGASINET

    Alle mener noe om hijaben. Vi har spurt 50 norske kvinner hvordan det er å bruke et av vår tids mest kontroversielle plagg.

  5. KOMMENTAR

    Niqabdebatten: Klær til besvær | Kristin Clemet

  6. KOMMENTAR

    Norge må ikke bli et forbudsland | Helene Skjeggestad