Christine Meyers metode gir dyrere mat og dårlig utvalg | Karl Alveng Munthe-Kaas
Hennes frykt for en gigakjede er allerede virkelighet, og det er hennes tidligere praksis som konkurransedirektør som er årsaken.
Det var både hårreisende og oppklarende å lese kronikken i Aftenposten 29. september av tidligere konkurransedirektør Christine Meyer og hennes ektemann Victor Norman.
Det var hårreisende fordi den inneholdt såpass mange vrangforestillinger om dagligvarebransjen og tidvis oppsiktsvekkende dårlig fagøkonomisk resonnement. Samtidig var det oppklarende fordi kronikken kastet lys over hvordan Konkurransetilsynet tidligere, blant annet under Christine Meyer i 2011-2015, kunne la konkurransen i dagligvarebransjen forvitre til den situasjonen vi har i dag.
Norske forbrukere har de suverent høyeste prisene og det dårligste utvalget av matvarer i Europa. Dette koster oss titalls milliarder i dyrere matvarer – i året.
«Skjørt byggverk»?
Christine B. Meyer og Victor D. Norman beskriver dagligvarebransjen som «et skjørt byggverk», som «man skal være forsiktig med å pirke borti». Det er spesielt å kalle markedet «skjørt», når det er preget av dominerende aktører med høyt profittnivå og som får stadig større markedsandeler. Tidspunktet er likevel ikke tilfeldig.
Dagligvarebransjen er et skjørt byggverk | Christine B. Meyer og Victor D. Norman
Konkurransetilsynet undersøker nemlig i disse dager om de store leverandørene driver prisdiskriminering når de selger varer til dagligvarekjedene til ulik pris. Konkurranseskadelig prisdiskriminering er ulovlig etter konkurranselovens paragrafer 10 og 11.
Misforstår flere forhold
Likevel ønsker altså Meyer å advare gamle kolleger i Konkurransetilsynet mot å gripe inn mot praksisen. Kanskje ikke så rart, siden hun selv avfeide problemstillingen i sin tid som konkurransedirektør.
Dette var forøvrig da ICA måtte trekke seg ut av det norske markedet, og hovedårsaken var dårligere innkjøpsbetingelser. Det samme skjedde med Lidl noen år tidligere.
Meyer misforstår tydeligvis flere forhold ved det norske dagligvaremarkedet, noe som må ha preget hennes tid som konkurransedirektør. Heldigvis blir dette nå undersøkt av nettopp Konkurransetilsynet, etter påtrykk fra et samlet storting.
Likevel må noen av disse misforståelsene oppklares:
• Meyer skriver at de dominerende leverandørene er opptatt av ikke å forskyve balansen mellom kjedene, og således er «de mindre kjedenes beste venn». Utsagnet er pinlig. Hele bransjen vet at Norgesgruppen får systematisk bedre betingelser enn mindre kjeder som Coop, Rema og oss i Kolonial.no.
Årsaken er ikke at våre mindre innkjøpsvolum er dyrere å betjene. Alle kjedene kjøper varer i fulle paller og bekoster distribusjonen selv. Årsaken er at Norgesgruppen favoriseres for å sørge for deres lojalitet til de store merkevarene. Dette vil også vises i Konkurransetilsynets kommende rapport.
• Som en følgefeil har Meyer ikke forstått at Norgesgruppen har en interesse av å gjøre de dominerende leverandørene større, så lenge de får de beste betingelsene. På samme måte nyter de dominerende leverandørene godt av at Norgesgruppen blir større og holdes lojale, fordi andre leverandører blir holdt ute av hyllene. Norgesgruppen og de største leverandørene har et åpenbart interessefellesskap.
Kolonial.no vokser, men tjener fortsatt ikke penger
Lavere innkjøpspriser og økt mangfold
Meyer og Norman mener at dersom innkjøpsprisene var likere, så ville den største kjeden svart med å bygge opp andre leverandører eller flere egne merkevarer. Det er svært underlig at dette omtales som en negativ markedsutvikling fra to anerkjente fagøkonomer.
Flere leverandører og egne merkevarer ville åpenbart kommet norske forbrukere til gode. Det gir lavere innkjøpspriser og økt mangfold i hyllene.
Nettopp som Meyer skriver, vil den største kjeden fått større grunn til å true effektivt med å bytte til andre leverandører og sine egne merkevarer. Fordi de dominerende leverandørene ikke lenger kan gi en lavere pris til kun den største kjeden, blir de tvunget til å redusere prisen til samtlige kjeder.
I motsetning til det Meyer skriver, gir det hardere konkurranse i kjedeleddet og lavere innkjøpspriser. Dermed vil prisen til forbrukerne gå ned.
Aftenposten mener: En ny dagligvarelov kan ikke friskmelde bransjen
Frykt for «gigakjede»
Norgesgruppen har kjempet mot en strammere tolking og håndheving av loven om prisdiskriminering med nebb og klør, nettopp fordi det vil gi dem hardere konkurranse. At et slikt grep ifølge Meyer og Norman i stedet skulle hjulpet Norgesgruppen til å bli en enda større «gigakjede» enn de allerede er, er virkelighetsfjernt.
Meyers frykt for en gigakjede er allerede virkelighet, og det er hennes tidligere praksis som konkurransedirektør som er årsaken.
Vi håper dagens konkurransedirektør ikke velger å videreføre Meyers unnlatelsessynder, og i stedet anvender konkurranseloven som forbyr konkurranseødeleggende prisdiskriminering. Om han ikke gjør det, må politikerne og regjeringen gripe inn og påse at loven tolkes riktig og håndheves.
Dette bør skje raskt.
