Debatt

Kort sagt, onsdag 26. februar

  • Debattredaksjonen

Rusreform og straff. Faren for atomkrig. Midtøsten. Klesstørrelser. Dette er dagens kortinnlegg.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Straffepraksisen er ingen barriere mot bruk av ulovlige stoffer

Statsadvokat Erik Førde hevder at den kommende rusreformen vil være en gavepakke til dem som står bak organisert narkotikaomsetning. Han fremstiller straffepraksisen ved bruk og besittelse som en barriere mot bruk og tror at flere vil bruke narkotika når det ikke lenger er straffbart.

Bruk og besittelse ble vedtatt avkriminalisert av et flertall på Stortinget i 2017, og helseminister Bent Høie har i ettertid, ved flere anledninger, påpekt at Stortinget normalt fatter vedtak etter nøye utredninger. Men i dette tilfellet var konsekvensene av gjeldende praksis så åpenbart uheldige at Stortinget vedtok endringene først, for så å nedsette et utvalg for utredning. Da med mandat til å foreslå modell og lovtekster.

Rusreformutvalget arrangerte én konferanse under sin utredningsperiode, for å adressere bekymringer knyttet til barn og unge i forbindelse med avkriminaliseringen. Landets ekspertise viste der til at hverken straffetiltak eller (i realiteten) tvungne ungdomskontrakter med politiet har hatt noen heldig effekt, men at det hindrer samfunnet å komme tidlig i posisjon for å bistå der bruken blir problematisk. Utredningen viste at også internasjonal politikk tyder på det samme, og det er særlig på bakgrunn av det sistnevnte at Internasjonale Røde Kors, Human Rights Watch, Global Commission on Drug Policy og alle FNs organer, som Verdens helseorganisasjon og FNs høykommissær for menneskerettigheter, anbefaler avkriminalisering av bruk og besittelse.

Arild Knutsen, leder, Foreningen for human narkotikapolitikk


Å redusere faren for atomkrig krev politisk mot

Me er einige med Braut-Hegghammer og medarbeidarar ved Oslo Nuclear Project som skriv i Aftenposten 21. februar at faren for atomkrig er reell og at det hastar å finne nye løysingar og verkemiddel. Men det er oppsiktsvekkande at dei ikkje nemner det mest lovande verkemiddelet.

I 2017 vedtok FN ein traktat som forbyr atomvåpen. Forbodet trer i kraft når 50 land har ratifisert traktaten. Norge boikotta forhandlingane i FN og har så langt ikkje signert forbodet. Atomvåpenstatane har forplikta seg til å avskaffe atomvåpen gjennom ikkjespreiingsavtalen, men i staden for å ruste ned ser me at dei moderniserer sine arsenal. Forbodet er eit svar på manglande framgang i nedrustingsarbeidet. Det styrkar ikkjespreiingsavtalen og aukar presset på atomvåpenstatar for nedrusting.

Fordi Norge er medlem i Nato, vil det ha stor effekt om me sluttar oss til forbodet. Det vil bidra til å styrke kravet om reell og gjensidig nedrusting. Står me utanfor, skjermar me derimot atomvåpenstatane for politisk press. Det er ingen juridiske hinder for norsk tilslutning, men det vil krevje politisk mot.

Anja Lillegraven, dagleg leiar, og Signe Flottorp, styreleiar, Norske leger mot atomvåpen


Verden av i dag

Syria blør, og landets egen regjering begår folkemord mot egen befolkning på niende året, godt hjulpet av Russland. Tyrkia sender styrker og tung skyts mot venn og fiende i samme område. Leger uten grenser og andre hjelpeorganisasjoner fortviler.

Heldigvis er verdens samvittighet våken, for FN, vårt eget UD og norske politiske partier og kommuner bifaller boikott av israelske varer på grunn av urett begått på «den okkuperte» Vestbredden.

Rolf Kirschner, Oslo


Gina Tricot svarer: – Vi ønsker at klærne våre skal være tilgjengelige for alle

Vi tar inn og lytter til tilbakemeldinger fra kunder. Naturligvis er aldri vår intensjon å oppfordre til kroppspress. Det vi derimot vil, er å lage plagg i henhold til hvordan kvinnekroppen faktisk ser ut.

Den opplevde størrelsen på et plagg kan noen ganger variere basert på passformen plagget er designet til å ha, og at forskjellige materialer strekker seg mer eller mindre.

Vi gjennomgår kritikken og størrelsesspennet internt i denne spesifikke saken for å sikre at det ikke er en produksjonsfeil. Gina Tricot prøver å være inkluderende i både kampanjer og størrelsesspenn , og vi ønsker at hele vårt sortiment skal være tilgjengelig for alle kroppsformer og størrelser.

Vi jobber for tiden derfor med å utvide størrelsene på alle måter, fra kortere ben til lengre ben og med størrelser fra XXS til XXL.

Innlegget er et svar til Kikandi F. Nabatundi (14) og hennes Si ;D-innlegg «Jeg ble sjokkert da buksene ikke engang kom over knærne».

Sanna Franklin, presseansvarlig, Gina Tricot

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Kort sagt
  2. Narkotikapolitikk
  3. Narkotika
  4. Straffeloven
  5. Atomvåpen
  6. Midtøsten
  7. Debatt

Kort sagt

  1. DEBATT

    Kort sagt, fredag 7. august

  2. DEBATT

    Kort sagt, torsdag 6. august

  3. DEBATT

    Kort sagt, onsdag 5. august

  4. DEBATT

    Kort sagt, tirsdag 4. august

  5. DEBATT

    Forskningsstengte universiteter og tolketjenester. Det er temaene i dagens kortinnlegg.

  6. DEBATT

    Kort sagt, lørdag 1. august