Debatt

I familien Abbasis sak er samtlige sentrale psykologiske prinsipper for mennesker i krise brutt | Heidi Wittrup Djup og Nora Sveaass

  • Heidi Wittrup Djup
    Psykologspesialist, Norsk psykologforenings menneskerettighetsutvalg (MRU)
  • Nora Sveaass
    psykologspesialist, Norsk psykologforenings menneskerettighetsutvalg (MRU)

Yasin, Taibeh og Eshan Abbasi (f.v.) under en appell i 2017. Praksisen som kommer til syne gjennom denne saken, kan kanskje legitimeres fordi den skjer innenfor gjeldende regelverk, men den kan ikke forsvares ut fra et psykologisk eller humanitært perspektiv, skriver innleggsforfatterne. Foto: Alf Andreas Grønli Simensen / Adresseavisen

Det må stilles spørsmål ved hvordan de involverte og ansvarlige i denne saken har nådd beslutningen om å gjennomføre denne deportasjonen.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Foto: Håvard Jensen / BYRÅ

Å skille en seksten år gammel gutt fra sin syke mor i en situasjon der hans tilværelse snus på hodet og samtidig gi hans litt eldre søsken oppgaven snart å skulle ivareta en mindreårig i et av verdens farligste land er ikke bare i strid med psykologiske vurderinger, men reiser prinsipielle spørsmål om hvordan norske myndigheter håndhever barns og asylsøkeres rettigheter.

Hendelsene de siste dagene minner oss også om hvilken alvorlige belastninger mennesker utsettes for når humanitære og menneskerettslige prinsipper settes til side.

Les også

NRK: Abbasi-søsknene til Norge tirsdag

Les også

Abbasi-søsknene risikerer internering i Norge

Måten utsendelsen skjer på

Saken om familien Abbasi har fått bred mediedekning den siste tiden. Selve utvisningsvedtaket har vært gjenstand for debatt på alle plan, og asylbehandlingen er blitt prøvd i flere rettsinstanser.

Heidi Wittrup Djup Foto: Privat

Det er blitt rettmessig påpekt at to av de tre barna aldri har vært i Afghanistan, at mor og yngste sønn har betydelige helseutfordringer og at det skal tungtveiende grunner til for å kunne sende ut personer som har vært i riket i over 4,5 år.

Avslaget ble imidlertid opprettholdt og utsendelsen av familien ble gjennomført i helgen.

Hvorvidt det er en riktig beslutning ikke å gi familien asyl kan sikkert diskuteres. Det må overlates til dem som har vurdert søknaden ut fra tilgjengelig informasjon om familien.

Det som helt klart må sies noe om, er selve måten utsendelsen skjer på og følgene selve utsendelsen har fått for familien. Dette bør engasjere oss alle og være til ettertanke for våre politiske ledere.

Brutal behandling

Et barn og hans familie er blitt utsatt for en behandling av norske myndigheter som fremstår som brutal og uforenlig med psykologiske og menneskerettslige hensyn.

At Politiets utlendingsenhet (PU) hevder at prosessen har vært forsvarlig, fremstår som uforståelig i lys av det som har kommet frem i mediene.

Dette er hverken den første eller siste familien som sendes ut av Norge. Det er derfor helt nødvendig at vi får en bred diskusjon om måten slike utsendelser gjøres at det tas lærdom av denne saken i forbindelse med fremtidige utsendelser.

Hva som er til barnets beste

PU har selv utviklet en veileder som gir føringer for hvordan politiet kan opptre skånsomt når barn pågripes for uttransport.

Nora Sveaass. Foto: UIO

Veilederen tydeliggjør fire viktige prinsipper som omhandler tilstedeværelse av forståelse, trygghet, forutsigbarhet og involvering i slike saker. Veilederen gir også det rådet at barn ikke skal hentes om natten.

Disse retningslinjene bygger på en erkjennelse av at barn utsettes for risiko når det gjelder å bli påført traumer og skadelig stress i forbindelse med slike pågripelser.

Barn som uttransporteres, er med stor sannsynlighet allerede sårbare fordi de har direkte eller indirekte erfaring med flukt og alvorlige belastninger tidligere i livet. Mange har også levd i en uavklart situasjon over tid, noe som kan ha ytterligere betydning for deres opplevelse av trygghet, tilhørighet og sammenheng i livet.

Å ta kloke og barnefaglig funderte beslutninger som bygger på prinsippet om hva som er til barnets beste, samt kunnskap om og erfaring med barn i kritiske og sårbare situasjoner blir viktig i saker som angår flyktningbarn.

Les også

Abbasi-utsendelsen: Moren var bevisstløs under hele reisen

Skrikene vekket naboene

I denne saken er samtlige sentrale psykologiske prinsipper for mennesker i krise, brutt.

Ifølge mediene ble familien Abbasi hentet ut av hjemmet om natten. De ble iført håndjern, noe som angivelig er vanlig prosedyre i slike sammenhenger, også når det gjelder barn.

Skrikene skal ifølge rapporter ha vekket naboene.

Mor ble vurdert som skikket til å reise etter at en lege foretok en såkalt «fit for flight»-vurdering, til tross for at hun er blitt omtalt som «bevisstløs» gjennom hele reisen. Da hennes helsetilstand ved ankomst i Istanbul likevel viste seg å være av en slik art at hun ikke kunne fullføre reisen, ble hun returnert til Norge alene – altså skilt fra sine barn og dermed også hennes viktige støtter i denne situasjonen.

Barna ble igjen og skulle vente på videre transport til Afghanistan. Til et land ingen av dem kjenner, til et liv de ikke vet hva er. Uten forberedelse, uten sosial støtte og uten storsamfunnets trygghet.

Tre unge mennesker, alle med fluktbakgrunn, i sine livs største krise sto igjen og skulle håndtere denne situasjonen uten tilstedeværelse av mor.

Må opp til vurdering

De tre unge menneskene blir nå returnert til Norge. Dette fordi afghanske myndigheter ikke vil ta dem imot.

Det er trolig psykologisk viktig for dem å se hvilken støtte det norske samfunnet har uttrykt de siste dagene. Dette kan gi dem håp om restituering etter alle påkjenningene.

Men selv om familien nå vil bli gjenforent i trygghet, endrer ikke det at vi må ta opp til vurdering hva de er blitt utsatt for.

De ble splittet i en kaotisk situasjon preget av uforutsigbarhet og fullstendig kontrolltap. Ansvaret for en mindreårig gutt ble overført til to unge søsken som selv befinner seg i en krise og som ikke har forutsetninger for å sikre dem en fremtid i et land de ikke har tilhørighet til.

Mor, i en tilstand der hun trenger helsehjelp og oppfølging, ble separert fra sine nærmeste pårørende.

Kollektivt ansvar

Det må stilles spørsmål ved hvordan de involverte og ansvarlige i denne saken har nådd beslutningen om å gjennomføre denne deportasjonen.

Det må også stilles spørsmål ved om det er god legeetikk å foreta slike «fit for flight»-vurderinger i en slik situasjon, noe også Råd for legeetikk har tatt opp.

Praksisen som kommer til syne gjennom denne saken, kan kanskje legitimeres fordi den skjer innenfor gjeldende regelverk, men den kan ikke forsvares ut fra et psykologisk eller humanitært perspektiv.

Vi har et kollektivt ansvar for å sørge for at humanitære og menneskerettslige prinsipp følges i fremtiden.


Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Afghanistan
  2. Rettssikkerhet
  3. Psykologi
  4. Asylpolitikk

Relevante artikler

  1. NORGE

    Høres ugreit ut å godkjenne en bevisstløs kvinne «fit for flight»

  2. NORGE

    Lege som sto bak uttransporteringen av Abbasi-familien, klaget inn til etikkråd

  3. NORGE

    Kallmyr: – Statsråden kan ikke instruere Utlendingsnemnda om å la familien få bli

  4. NORGE

    Tilsynssak mot lege i Abbasi-saken

  5. NORGE

    Politiet avbryter uttransporteringen av Abbasi-søsknene. Afghanske myndigheter nekter å ta imot dem.

  6. DEBATT

    Reforhandle asylforliket? Venstre og KrF står ikke tilbake for Frp når det gjelder populistisk innvandringspolitikk.