Debatt

Hvor ble det av min tjenestepensjon? Etter 17 år i skatteetaten får jeg kr 0. | Unni Bjelland

  • Unni Bjelland
    Unni Bjelland
    Seniorskattejurist (p)

Arbeidsminister Anniken Hauglie (H) har ikke satt seg godt nok inn i virkningen av reglene, mener Unni Bjelland. Her er Hauglie i forkant av forhandlingene om ny offentlig tjenestepensjon i 2018. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix

Det er uholdbart at den ansatte må slutte i løpet av en bestemt måned for å få sin maksimalt opptjente tjenestepensjon gjennom mange år.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Statens pensjonskasse svarer nederst i artikkelen.

Skal staten sitte igjen med mitt bidrag på kr 5,5 millioner og jeg bli fratatt hele tjenestepensjonen fordi jeg arbeidet for lenge? Etter Pensjonsreformen 2011 er det realiteten for meg og alle oss offentlig ansatte som er født 1944–1953 og nå også til 1962.

Mange tror det ikke gjelder dem fordi de har full opptjening i staten pensjonskasse (SPK) med 30, 40 eller 50 år. Alle rammes. Ved å arbeide til 70 år er 50 prosent av offentlig tjenestepensjon tapt, ved 72 år er 100 prosent tapt.

Staten vinner, jeg taper

Statsråd Anniken Hauglie (H) har forsvart pensjonsreformen. Jeg forstår det slik at hun mener det er helt i tråd med pensjonsreformens formål å inndra min opptjente tjenestepensjon på 1,2 millioner, selv om SPK allerede har spart pensjonsutgifter med 500.000 kroner fordi jeg arbeidet fra 67 til 73. Tilsammen 1,7 millioner. I tillegg kommer premie og skatt på lønn fra 67 år, tilsammen 5,5 millioner.

Staten er en solid vinner som får både i pose og sekk, og jeg en solid taper som etter 17 år i skatteetaten har kr 0 i tjenestepensjon.

Jeg har samme folketrygden jeg ville hatt uten obligatorisk medlemskap i SPK, og som er 45 prosent av min lønn.

Tapet i tjenestepensjonen tilsvarer tap i samlet pensjon med 100.000 kroner i året.

Mangler motivasjon

Formålet med pensjonsreformen er at det offentlige skal spare pensjonsutgifter. For å oppnå det må de ansatte motiveres til å stå lenger i jobb. Dette er to sider av samme sak.

For å få like høy tjenestepensjon etter ti år som jeg ville hatt uten pensjonsreformen, måtte jeg arbeidet til 67 år og én måned. Hadde jeg sluttet da i 2011, ville formålet med pensjonsreformen vært oppfylt.

SPK hadde spart 6000 kroner i pensjonsutgifter, og jeg ville vært motivert til å arbeide en måned ekstra. Og jeg måtte slutte akkurat i løpet av denne ekstra måneden.

Jeg kunne arbeide i det private, etablere mitt eget selskap etc., men kunne bare ikke fortsette i det offentlige. Jeg fortsatte.

Allerede neste måned var tjenestepensjonen redusert og fortsatte med det hver måned til kr 0 da jeg sluttet i 2018. Motivasjonen til å arbeide lenger mangler.

SPK har ikke informert sine medlemmer godt nok om konsekvensen av å arbeide «for lenge».

Ansatte vil slutte før

Det er uholdbart at den ansatte må slutte i løpet av en bestemt måned for å få sin maksimalt opptjente tjenestepensjon gjennom mange år.

Når effekten av å ta igjen levealdersjusteringen ved 67 år er nådd, må dette gjelde en gang for alle. Det er logisk og forutsigbart.

Dersom dette ikke blir rettet opp, vil staten bli den største taperen ved at de ansatte slutter tidlig.

I 2011 ble det innført fleksibilitet i folketrygden som et gode for den det gjelder. Det innebærer at man selv bestemmer når uttaket skal skje.

Nav har utarbeidet forholdstall basert på statistisk levealder for de enkelte årskullene for å finne riktig folketrygd når uttaket skjer. Det betyr at alle har en beholdning hos Nav som fordeles og utbetales etter det antall år folketrygden skal betales over.

Min statistiske levealder er 85 år. Jeg tok ut folketrygden fra 67 år. Min beholdning blir fordelt over 18 år fra 67–85 år.

I min pensjonsberegning fra SPK simuleres det at jeg tok ut folketrygden i 2018 da jeg var 73 år, og at den utbetales over 12 år.

Hauglie prøver å få medlemmene til å tro at folketrygden kompenserer for tapet i tjenestepensjonen når uttaket utsettes, fordi den månedlige utbetalingen blir høyere.

Beholdningen i folketrygden er den samme, men utbetales over et færre antall år, som betyr høyere månedlige beløp.

Les også

Norge faller på listen over land med best pensjonsordning

Utfordrer Grunnloven

Dette kunne ikke ha skjedd før Pensjonsreformen 2011. Da mottok alle folketrygden ved 67 år uten mulighet for hverken departementet eller den enkelte til å velge uttakstidspunktet.

Det er Stoltenberg-regjeringen som gjennomførte misbruket. Dette forsvares underlig nok av Hauglie. Men hun har ikke satt seg godt nok inn i virkningen av reglene. For i brev av 10. desember 2018 skriver statsråden til arbeids- og sosialkomiteen at «Årskullene 1944–1953 får altså om lag samme nivå på samlet pensjon som de ville fått uten pensjonsreformen. De får kun en annen sammensetning av samlet pensjon.»

Dette viser en urovekkende feil forståelse av dagens system. Det er slik det bør være. Men jeg og mange med meg kan dokumentere at det ikke er slik i dag. Med folketrygd uten påvirkning av medlemskapet i SPK er det årlige tapet enkelt å dokumentere.

Private arbeidsgivere er pålagt av staten å ha tjenestepensjonsordninger for sine ansatte. Regjeringen vil ikke godta at private arbeidsgivere forsyner seg av de ansattes oppsparte pensjonsrettigheter, slik de selv gjør.

Pensjonsrettigheter opptjent i mange år før 2011. Det er uklokt av regjeringen å utfordre Grunnloven § 97 om ulovlig tilbakevirkning.

I møteprotokollen fra lønnsoppgjøret 2009, som er utgangspunktet for Pensjonsreformen 2011 for offentlig ansatte, fremgår det klart at: «Regjeringen vil sørge for en løpende evaluering av pensjonsreformen for å kunne vurdere om reformen virker etter hensikten.»

Unni Bjelland har arbeidet som seniorskattejurist i Skattedirektoratet frem til hun var 70 år. Ny ansettelse som seniorskattejurist da hun var 70 år i Sentralskattekontoret for storbedrifter i Sandvika. Hun gikk av med pensjon i mai 2018.


Lise Løwe i Statens pensjonskasse svarer: Vi viser mulighetene som finnes

Statens pensjonskasse veileder våre medlemmer. Det betyr at vi viser mulighetene som finnes, og konsekvensene av dem. Medlemmet må selv ta valget. De nye samordningsreglene ble innført 1. januar 2011. Allerede i juni 2010 informerte vi på spk.no om konsekvenser av å jobbe etter fylte 67 år.

I 2010 sendte vi også brev til alle født i 1943 og 1944 tre måneder før de fylte 67 år. Det inneholdt informasjon om at å ta ut alderspensjon fra folketrygden ved fylte 67 år, men samtidig fortsette å jobbe, ville ha konsekvenser for tjenestepensjonen. Hvert medlem har også tilgang til skreddersydd informasjon på spk.no. Eksempelvis kan man selv beregne fremtidig pensjon.

Velger man «fortsette å jobbe etter 67 år», ser man at tjenestepensjonen blir redusert. Jeg har forståelse for at mange opplever pensjon som vanskelig å forstå. Derfor søker vi hele tiden å forbedre informasjonen vi gir, blant annet gjennom målinger av tilfredshet. Et medlem har også selv et ansvar for aktivt å oppsøke informasjon. Mange gjør også det ved å ta direkte kontakt med oss enten på chat, telefon eller på kurs.

Stortinget behandler i disse dager et nytt pensjonsregelverk for medlemmer født i 1963 eller senere. Hovedtrekkene er at tjenestepensjonen ikke skal samordnes med folketrygden, og at det skal lønne seg å jobbe lenger. Det nye regelverket gjelder fra 1. januar 2020. Allerede nå har vi laget et verktøy for dem som berøres, slik at de kan få et anslag på fremtidig pensjon. Det er åpent for alle på spk.no/pensjonskalkulator.

Lise Løwe, direktør, kunde- og markedsområdet, Statens pensjonskasse.

  • Her kan du lese spørsmål og svar om pensjon:

Les også

  1. Jobbekspertene: Hvor smart er det å jobbe etter pensjonsalder?

  2. Jeg vil ta på meg oppdrag selv om jeg blir pensjonist. Får jeg da mindre pensjon?

  3. Jeg har gått fra offentlig til privat sektor. Hvordan påvirker det pensjonen min?


Les mer om

  1. Pensjon
  2. Karriere
  3. Arbeidsliv
  4. Anniken Hauglie