Debatt

Kort sagt, mandag 20. januar

  • Debattredaksjonen

Klimapolitikk. Terskelverdier for narkotiske stoffer. NRK og åpenhet. Dette er dagens kortinnlegg!

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Det er ikke hensiktsmessig å senke ambisjonsnivået i klimapolitikken

Geir Bjertnæs skriver i Aftenposten 10. januar at det slett ikke er sikkert at vi bør sikte mot 1,5 gradersmålet i klimapolitikken. Hans poeng er at klimaforskningen ikke gir entydig støtte til et slikt mål, og refererer til et arbeid av nobelprisvinner i økonomi, William Nordhaus. Dette arbeidet er imidlertid ikke egnet til å trekke de konklusjonene Bjertnæs gjør.

Nordhaus’ modell minimerer de samlede globale kostnader av klimaendringer og klimatiltak. I alle ledd er det usikkerhet. Derfor er mange forskere enige om at tallene fra slike modeller ikke er særlig egnet til å si hva som er den optimale temperaturmålet. Nobelkomiteen ga ham også prisen for hans metodologiske bidrag, ikke for hans numeriske resultater.

Et hovedproblem er at usikkerhet bare tilsynelatende tas hensyn til i Nordhaus’ modell. Mange økonomer tenker på klimapolitikk som forsikring mot katastrofale utfall. Nordhaus fremhever heller ikke at verden bør sikte mot en økning på 3,5 °C. Hans hovedpoeng er at det er vanskelig og dyrt å nå 2 °C da vi har somlet med å igangsette klimatiltak. Selv en bane mot 3,5 °C vil ifølge Nordhaus kreve store utslippsreduksjoner, og han skriver at den store usikkerheten krever at det settes i gang store politikktiltak.

Et alternativ til å foreta en kost-nytteanalyse slik Nordhaus gjør, er å sette et temperaturmål. Dette begrunnes med usikkerhet og at det er viktig å unngå terskler. Denne linjen har FNs klimakonvensjon lagt seg på gjennom togradersmålet, og helst ned mot 1,5 °C som nedfelt i Parisavtalen.

Det kan argumenteres for andre mål, men målet er ikke satt uten grunnlag i forskning. Det viktigste nå er å handle. Å svekke ambisjonsnivået kan redusere mulighetene for handling.

Svenn Jensen, førsteamanuensis, Oslo Met, Snorre Kverndokk, seniorforsker Frischsenteret og hovedforfatter, sjette hovedrapport FNs klimapanel (kommer i 2021) og Knut Einar Rosendahl, professor, NMBU


Høyere terskelverdier for narkotika er nødvendig

Michel Mateos beskriver 16. januar Rusreformutvalgets forslag om terskelverdier for narkotiske stoffer som tilrettelegging for salg av narkotika.

I rapporten «Rusreform – fra straff til hjelp» foreslås avkriminalisering av brukerdoser opp til visse mengder av de forskjellige ulovlige rusmidler. Samlet ser avgrensningene hinsides mye ut, og Mateos baserer sitt innlegg nettopp på det.

Derimot er utvalgets forslag for det første satt på bakgrunn av det komplekse forholdet mellom personkretsene av kjøpere og selgere, og for det andre på bakgrunn av innspill fra instanser som jobber med brukere og organisasjoner drevet av brukere. Utvalget presiserer at dersom en person innehar en mindre mengde narkotika, men omstendighetene tilsier at dette er med sikte på videresalg, skal de foreslåtte terskelverdier ikke være til hinder for etterforskning og eventuell straffeforfølgning.

Dette innebærer at politiet kan gjøre en helhetsvurdering som sikrer at det kan slås ned på salg. De kan ta beslag ved sporadisk bruk og fullstendig avkriminalisere bruk ved åpenbare avhengighetstilstander. De foreslåtte terskelverdier legger opp til at en vanebruker kan slippe å oppsøke illegale rusmarkeder daglig, noe som medfører et sosialt press.

Også undertegnede har vært tung bruker tilknyttet heroinmiljøet i Oslo sentrum. Uten at jeg var kriminell eller på annen måte hensynsløs deltager i samfunnet av den grunn, hadde både jeg og folk i mitt nettverk til enhver tid såkalte sikringsdoser som oversteg terskelverdiene som utvalget foreslår.

Med andre ord vil lavere terskelverdier enn utvalget foreslår, medføre at vi avslutter kun litt av det som professor Johs. Andenæs i sin tid definerte som vår tids største feilinvestering i straff. Rusreformutvalgets forskningsgjennomgang tilsier at vi går fullstendig bort fra dette.

Arild Knutsen, leder, Foreningen for human narkotikapolitikk



NRK og journalføringsplikten

NRK er en tydelig stemme for økt åpenhet i samfunnet. Innsyn i myndighetsutøvelse og forvaltning er en forutsetning for at mediene skal kunne utføre sitt oppdrag. NRK ber om å bli fritatt for journalføringsplikten, men vi ber ikke om endringer i hva som skal være offentlig.

Vår kjernevirksomhet er unntatt offentlighetsloven, og dokumenter knyttet til vår redaksjonelle virksomhet er allerede fritatt fra journalføring. Begrunnelsen er presseetiske og konkurransemessige hensyn.

Arkivlovutvalget viser at journalføringsplikten er komplisert, og foreslår å oppheve plikten. Vi ber om unntak fordi journalføring reiser særskilte utfordringer for NRK. NRK er ikke et forvaltningsorgan som driver saksbehandling, myndighetsutøvelse eller fatter vedtak.

Vår kommunikasjon går ikke gjennom et sentralt postmottak. Spørsmålet er om alle NRK-medarbeidere skal måtte vurdere særskilt registrering av ethvert dokument de mottar eller sender, til tross for at de fleste dokumentene vil være unntatt. Plikten til å vurdere journalføring forutsetter en konkret og ofte vanskelig vurdering av hvert dokument man sender eller mottar.

I løpet av tre måneder i 2019 mottok og sendte NRK ca. 6 millioner e-poster. En grundig vurdering av journalføringsplikten vil kreve betydelig økte ressurser. Risikoen for brudd på kildevernet ville øke.

Da offentlighetsloven ble vedtatt, ble enkelte virksomheter unntatt og man åpnet for senere justeringer. Justisdepartementet kommenterte eksplisitt NRKs særstilling og holdt et mer vidtrekkende unntak åpent.
NRK har som mål å gjøre mer virksomhetsinformasjon lettere tilgjengelig for eksternt søk. Samfunnsnytten av journalføringsplikten er svært begrenset sammenholdt med de ressurser som kreves. Det er ressurser vi i stedet ønsker å bruke til innhold for publikum.

Olav Nyhus, direktør for juridisk og stab, NRK

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Kort sagt
  2. Klimaforskning
  3. Klimapolitikk
  4. FNs klimapanel
  5. NRK