Å leve miljøvennlig blir sett på som moralsk overlegent. Da kravler jantelovens voktere frem | Tegnehanne
Noen må skjerpe seg.
Det finnes to typer mennesker: De som ser klimakrisen vi står i, og prøver å gjøre noe med det. Og dem som aktivt prøver å hindre dem i det.
Her er noen påstander jeg opplever at dukker opp så snart noen snakker om å leve mer miljøvennlig.
Påstand 1: Bare politikere kan gjøre noe
Jeg er en sånn person som ikke slutter å spise før maten fysisk blir fjernet fra bordet, og jeg kommer antageligvis ikke til å slutte helt å fly før noen bestemmer det for meg. Derfor er jeg sterk tilhenger av radikale, politikerstyrte endringer.
Men sannheten er at politikere aldri kommer til å gjøre det som trengs uten støtte fra velgerne.
Jeg liker å se på politikere som menneskelige rottekonger (mange rotter viklet sammen i én stor megarotte). Jo flere mennesker som snakker om, gjør tiltak for og stemmer for miljøet, jo mektigere vil de politikerne som kjemper for dette bli.
Det vil også inspirere andre politikere til å ønske å bli rottekonger, og dermed sette klimaet på programmet. Slik kan vi snikmiljøfisere hele regjeringen.
Påstand 2: Enkeltpersoner har ikke betydning
Lykke til med å gå gjennom livet med den innstillingen.
Påstand 3: Det er alt eller ingenting
Det er en slags konsensus blant enkelte om at enten gjør du absolutt alt du kan for å redde miljøet, eller så er det ikke vits å gjøre noe.
Dette handler nok litt om janteloven. Det blir sett på som moralsk overlegent å leve miljøvennlig, og da kravler moralens voktere frem. Her blir det veldig tydelig at dobbeltmoral fremstår som verre enn ingen moral.
Miljøforkjempere som må argumentere mot Bacon-Ola på jevnlig basis, kan trøste seg med at det eneste fotavtrykket han vil etterlate seg på denne jorden er karbonavtrykket.
Hvis Greta Thunberg har vist oss én ting, så er det at alt begynner i det små. Alle kan gjøre en forskjell. Kanskje det at akkurat du resirkulerer ikke har så stor effekt alene, men det kan påvirke naboen din til å føle at han også må resirkulere, og så føler naboen hans igjen at hun også må resirkulere, og til slutt resirkulerer vi alle og så lever vi lykkelig i alle våre dager, uten å måtte se barna våre lide en global oppvarmings-indusert død. Vinn-vinn.
Bonuspåstand: Bare kjøtt skal ligne på kjøtt
Vegetarprodukter som imiterer kjøttprodukter gjør det mye lettere for folk flest å velge miljøvennlig. Skjerp deg.
Takk for meg.
På Twitter: @tegnehanne
