Debatt

Innføringen av menneskerettighetene i Grunnloven styrket vårt førstelinjeforsvar | Adele Matheson Mestad

  • Adele Matheson Mestad
    Direktør, Norges institusjon for menneskerettigheter

Et menneskerettskapittel i Grunnloven gjør at vi står på litt stødigere grunn når vi heiser flagget 17. mai og taler i store ord om grunnleggende, norske verdier, skriver innleggsforfatteren. Foto: Olsen, Olav

Femårsjubileet til menneskerettskapittelet gir en ekstra grunn til å feire Grunnloven i år.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Akkurat når vi var i ferd med å glemme Grunnlovens store 200-årsjubileum, jubilerer den jammen igjen. Litt mindre, denne gangen, men likevel ganske viktig:

Til 2014-jubileet gjennomgikk Grunnloven en historisk modernisering. Den fikk nytt språk og et eget kapittel om menneskerettigheter. De få rettighetene som var der, ble supplert med en rekke nye. 22 bestemmelser som gir reell beskyttelse av grunnleggende rettigheter for oss alle – som at vi har rett til å organisere oss, ha et privatliv fritt for innsyn og få en rettferdig rettergang.

Adele Matheson Mestad er direktør ved Norges institusjon for menneskerettigheter, NIM.

Til og med de små en alen lange har fått grunnlovsvern, barns beste skal hensyntas i alle saker som gjelder dem. Femårsjubileet til menneskerettskapittelet gir en ekstra grunn til å feire Grunnloven i år.

Grunnlov både til hverdags og fest

Grunnloven er både til hverdags og fest. 17. mai feirer vi den som et symbol på demokrati, frihet, rettsstat og menneskerettigheter. Resten av året er den heldigvis ikke bare til pynt, men brukes aktivt av Stortinget, regjeringen, forvaltningen og domstolene som et rettslig og politisk dokument.

Det var sentralt i 2014: Med en oppdatert menneskerettighetskatalog ble Grunnloven et bedre verktøy for å realisere grunnleggende samfunnsverdier.

Verdier og prinsipper utfordres

Grunnloven har vært et fundament for vårt samfunn gjennom 205 år. Hva som skjer videre, vet vi ikke. Det kan fort komme gråværsdager der våre verdier og prinsipper blir utfordret. I flere europeiske land blir domstolenes uavhengighet angrepet. Presse, opposisjon og sivilt samfunn trues og minoriteters rettigheter innskrenkes.

I Danmark stiller en totalitær høyrenasjonalist til valg. I Norge og i Sverige har nynazister demonstrert i gatene. Det har de rett til. Men med Grunnloven har vi befestet at vi ikke skal ha det samfunnet disse bevegelsene representerer.

Fordi det vil finnes krefter som utfordrer menneskerettigheter og samfunnsverdier, var det viktig og fremsynt at Stortinget oppdaterte Grunnloven i 2014. For Grunnloven er et bolverk mot en fremtid vi ikke kjenner.

Gir oss en sikkerhetsmekanisme

Våre menneskerettigheter følger ikke «bare» av internasjonale konvensjoner, de har nå den tyngste demokratiske forankringen vårt samfunn kjenner. Når menneskerettighetene står i Grunnloven, og ikke bare i en vanlig lov, kreves det to tredjedels flertall og et mellomliggende stortingsvalg for å endre eller fjerne dem.

Dette er en sikkerhetsmekanisme som gjør at vi må tenke oss godt om og over tid oppnå bred enighet før vi endrer på fundamentene for samfunnet.

Drastiske endringsønsker som springer ut av forbigående behov eller politiske trender overlever sjeldent denne testen. På denne måten er grunnlover ment å virke som en stabiliserende kraft i en politisk omskiftelig verden.

Ved innføringen av menneskerettighetene i Grunnloven har vi styrket vårt førstelinjeforsvar. Dens menneskerettskapittel gjør at vi står på litt stødigere grunn når vi heiser flagget 17. mai og taler i store ord om grunnleggende, norske verdier. Det er det grunn til å feire.

  • Les også:
Les også

En norsk femåring måtte til for å sette fart i Høyesteretts utvikling av Grunnlovens vern av menneskerettighetene

Les også

Kronikk: Menneskerettigheter beveger maktfordelingen i Norge | Sverre Erik Jebens

Les også

Kronikk: Grunnlovsendringene fra våren 2014 kan føre til rettslig uklarhet i mange år

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Grunnloven
  2. Grunnlovsjubileet
  3. Menneskerettigheter
  4. 17. mai

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Velkommen som ny justisminister! Vi har laget en menneskerettslig ønskeliste.

  2. KRONIKK

    Hvorfor tillater politiet Sian å spre et hatefullt budskap? La meg forklare.

  3. DEBATT

    Jehovas vitner som vil stemme ved valg, må betale en høy pris

  4. DEBATT

    Snikislamisering er ikke mulig i et sekularisert samfunn

  5. DEBATT

    Ny ytringsfrihetskommisjon: Vagt ytringsfrihetsmandat

  6. POLITIKK

    Kan myndighetene nekte deg å bevege deg fritt? Vi har sett nærmere på lovverket.