Debatt

Kort sagt, tirsdag 11. august

  • Debattredaksjonen

Vi samler opp avisens kortinnlegg i spalten «Kort sagt». Her er dagens innlegg. FOTO: Ketil Blom Haugstulen / Ellen Eriksen

Meningsmålinger, Kina og religion, dødsstraff i Bahrain, Hans Skjervheim og amerikanske soldater på norsk jord. Dette er dagens kortinnlegg.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Forskning, fakta og beste gjetning

I Aftenposten 31. juli svarer Ståle Pallesen og Rune Mentzoni fra Universitetet i Bergen på min kritikk av hvordan usikre tall fra meningsmålinger fremstilles som fakta av ulike interessegrupper.

Bakgrunnen er deres undersøkelse av pengespillproblemer i Norge, som ifølge oppdragsgiverne i Lotteritilsynet og Kulturdepartementet viser at 55.000 nordmenn har spilleproblemer. Dette er angivelig 21.000 flere enn i 2015.

Problemet er at dette er usikre tall. Ifølge forskningsrapporten kan andelen med spilleproblemer ha vært så høy som 1,2 prosent av befolkningen i 2015, og så lav som 1,1 prosent i 2019. På grunn av feilmarginen vet man ikke hvor mye pengespillproblemene har økt.

Forskerne tror den virkelige andelen med pengespillproblemer er høyere basert på tidligere undersøkelser – eller det de kaller «beste gjetning». De erkjenner altså at det er snakk om usikkerhet og estimater, og det er ryddig nok.

Slike forbehold forsvinner når meningsmålinger blir politikk. Da blir det kategorisk påstått at antallet nordmenn med pengespillproblemer har økt fra 34.000 til 55.000 på fire år, og det vet vi altså ikke. Det var mitt poeng.

Gunnar Stavrum, sjefredaktør i Nettavisen


Kina undertrykker all religion

I en kommentar 30. juli om frykt for kald krig skriver Therese Sollien om Kinas verdier. Hun nevner undertrykkelsen av uigurene, overgrepet mot demokratiet i Hongkong og overvåkingen av folket.

Men Aftenposten forteller ikke at undertrykkelsen av all religion under president Xi Jinping er den verste siden kulturrevolusjonen. Flere tusen kirker er stengt eller jevnet med jorden. Tusenvis av kors er revet ned fra kirker, og halvmåner er fjernet fra moskeer. De er erstattet med kinesiske flagg. Pastorer og prester er fengslet. Kirker tvinges til å synge kommunistiske sanger i gudstjenestene. Tibetanske buddhister opplever stengte og ødelagte templer.

Et par-tre tiår med lettere betingelser for religion tok brutalt slutt. Nå skal Xi dyrkes. Regimet tåler ikke andre ideer enn hans og forsamlinger som Xi har kontroll over.

Kina har i flere tiår ikke vært kommunistisk annet enn i navnet, skriver Sollien. Jeg trodde de verdiene Xi viser, hadde holdt til å bli regnet som kommunisme i Aftenposten. Men viktigere er å avsløre diktaturets brutalitet. Jerngrepet mot gudstroen hører avgjort med på listen over Kinas forbrytelser i utvalg.

Johannes Morken, redaktør i Stefanusalliansen


Norge har oppfordret Bahrain til å avskaffe dødsstraff

I Aftenposten 29. juli oppfordrer Zeineb Alsabeehg regjeringen til å forsøke å stanse dødsdommene i Bahrain. Hun kritiserer at statsminister Erna Solberg i august 2019 deltok på et arrangement i Oslo i regi av 14. august-komiteen, der det også ble utdelt en ærespris som bahrainske myndighetsrepresentanter mottok på vegne av Bahrains statsminister.
Men årsaken til at statsministeren var til stede på dette arrangementet, var for å dele ut en helt annen pris, nemlig årets Brobyggerpris, og for å gi anerkjennelse til den norskpakistanske befolkningens bidrag til det norske samfunnet.

Som Alsabeehg skriver, arbeider regjeringen mot dødsstraff. Menneskerettigheter er en integrert del av norsk utenrikspolitikk, og vi har gjentatte ganger oppfordret Bahrain til å avskaffe dødsstraff og etterleve sine internasjonale menneskerettighetsforpliktelser. Dette gjør vi både i multilaterale fora, som FNs menneskerettighetsråd, og bilateralt. I forrige landgjennomgang av Bahrain i FNs menneskerettighetsråd i 2017 anbefalte Norge blant annet at Bahrain avskaffer dødsstraff, bedrer menneskerettighetsforsvareres kår og straffeforfølger alle som blir funnet skyldig i bruk av tortur.

Ingvild Stub, statssekretær (H)


Kommentator på villspor

I ein kommentar 4. august til striden på Kunsthøgskolen meiner Frank Rossavik å vite at Hans Skjervheim «og andre» i positivismestriden på 1960-talet «bestred» at «vitenskapen er verdinøytral og objektiv».

Erratum! Feil. Skjervheim nekta aldri for at naturvitskapen er objektiv. Også samfunnsvitskapen heldt han som sann, i tydinga «intersubjektivt gyldig». Renommeet hans som filosof kviler på kritikken av trua på at naturvitskapleg metode lar seg overføre til studiet av samfunnsfenomen, dei vere seg sosiologiske, pedagogiske eller psykologiske. Ei slik overføring stemplar han som objektivisme (scientisme).

Så vidt eg kjenner til, svarte positivistane aldri på Skjervheims kritikk på samanhengande, argumentativ vis. Men når argument er mangelvare, finst andre metodar, for eksempel buskagitasjon.

Rossavik eller andre treng ikkje meine at Skjervheims filosofi er gudsord. Men dei som måtte tru at samfunnsfenomen, som franske eller russiske revolusjonar, slaveri eller holocaust, kan analyserast på «verdinøytral» basis, har eit alvorleg problem.

Jon Langdal, pensjonert lektor


USA mener alvor

Nyheten om at US Marines vil avslutte ordningen med 700 soldater på rotasjonsbasert trening i Norge, er dårlig nytt for Norge. Det er tydelig at USA mener alvor med at Europa og Norge må ta større ansvar for egen sikkerhet. Årsaken er todelt. Flere og flere amerikanere er ikke villige til å akseptere at helsevesenet og skolesystemet i USA skal være salderingspost for Europas sikkerhet. Det andre er at USA har sin fulle hyre med å stagge Kinas økonomiske og militære fremvekst. USAs langsiktige strategiske interesser er primært rettet mot Kina.

Stortinget skal i høst behandle den nye Langtidsplanen for forsvaret. Planen må gi svar på de utfordringene som har oppstått ved at US Marines trekkes ut av Norge, og at USA reduserer det militære nærværet i Tyskland. Ordningen med rotasjonsbasert trening for 700 soldater fra US Marines har både fra norsk og amerikansk side vært ansett som viktig. Verdien av trening under arktiske forhold og samtreningen med norske soldater er blitt fremhevet av begge landene.

Forsvaret av Norge er avhengig av støtte fra våre allierte, og spesielt fra USA. Signaleffekten av soldater fra US Marines kontinuerlig på norsk jord skal ikke undervurderes. Nå forsvinner signaleffekten. Spørsmålet er om dette er første ledd i en større uttrekning av US Marines fra Norge. I så fall kan forhåndslagrene være utsatt. US Marines er under total omlegging og avvikler blant annet forhåndslagret utstyr og stridsvogner, samt reduserer helikoptre og kampfly. Det er all mulig grunn for Norge å følge med på dette og innrette seg deretter. Langtidsplanen for forsvaret har fått en ny nøtt å knekke.

Hårek Elvenes, forsvarspolitisk talsmann, Høyre

Les mer om

  1. Kort sagt

Kort sagt

  1. DEBATT

    Kort sagt, torsdag 24. september

  2. DEBATT

    Kort sagt, tirsdag 22. september

  3. DEBATT

    Kort sagt, mandag 21. september

  4. DEBATT

    Kort sagt, søndag 20. september

  5. DEBATT

    Kort sagt, fredag 18. september

  6. DEBATT

    Kort sagt, torsdag 17. september