Kort sagt, fredag 27. mars
Statistikk og korona. Her er dagens kortinnlegg.
I kampen mot epidemier er det viktig med gode data
Sjefen for Verdens helseorganisasjon, Tedros Adhanom Ghebreyesus, anbefaler omfattende testing for koronasmitte i befolkningen. Han føyer til at skal du slukke en brann, skal det ikke gjøres med bind for øynene. Det er en kraftfull påpekning av at i kampen mot epidemier er det viktig med gode data og statistikk.
Den statistikken som nå legges frem av Folkehelseinstituttet (FHI), er tall for antall smittede basert på opptelling av dem som er testet, antall tester utført, antall sykehusinnleggelser, i respirator eller intensiv, og antall døde. De som legger frem tallene fra myndighetenes side, er selv klar over at det er problemer med å tolke tallene, og mørketall nevnes. Slik data og statistikk stilles opp, kan det også godt være fare for å overvurdere utbredelsen av koronaepidemien.
I en plan for å forbedre faktagrunnlaget må en måle antallet smittede og antallet som er testet. Videre tallet på syke, både på sykehus og hjemme. Videre er det også av interesse å se på tall for utfallet av sykdommen, det vil si hvor alvorlig sykdommen forløper, hvor lenge sykeperioden varer og om pasienten dør, inkludert dødsårsak. Pasienter med koronasykdom kan dø av denne eller av andre årsaker. Anslagene skal ikke være skjeve eller med for stor tilfeldig variasjon.
De data som nå samles inn, kan ikke brukes direkte som et anslag for hele landet. En vei til gode data for antall smittede i Norge vil være å teste for korona på et tilfeldig utvalg av den norske befolkningen. De testkriteriene som nå brukes, ser ut til å teste spesielle grupper. Ekspertene vil derfor oppleve at testing av et tilfeldig utvalg vil medføre testing av lavt prioriterte personer ut fra faglige kriterier. En løsning kan derfor være å kombinere randomiserte tester med tester etter de faglige kriteriene.
Det er litt bekymringsfullt at FHI nå introduserer en ordning hvor befolkningen kan rapportere selv og sier at dette skal gi data for statistikk. Det vil neppe være tilfelle.
Olav Ljones, tidligere assisterende direktør i SSB
Forskningen kneblet av saktegående byråkrati
Det var oppløftende da direktørene ved Folkehelseinstituttet og Norges forskningsråd den 4. mars uttalte at vi trenger systemer for å sikre «sanntidsforskning».
De var opptatt av at verden er for dårlig rustet til å fremskaffe pålitelig kunnskap, og å ta den i bruk umiddelbart. Vi støtter deres bekymring, men er samtidig skuffet over at lite er endret.
Forskningsrådet øremerket nylig 30 millioner kroner for å finne kunnskap som potensielt kan løse denne pandemien. Det er trist å se at dette utgjør beskjedne 0,1 promille av samfunnstiltakene på 280 milliarder som iverksettes for å redusere skadevirkningene. Den krisesituasjon vi opplever nå, utvikler seg time for time. Data flommer inn, situasjoner endres og vi lærer takket være solide overvåkingssystemer og god beredskap. Likevel er forskningen fortsatt kneblet av et saktegående byråkrati. Den preges av søknadsfrister og småskalabevilgninger. Forskning fremstår fortsatt som et etterpåklokskaplig fenomen.
Må sikre prøver fra syke
Vi er enige med John-Arne Røttingen og Camilla Stoltenberg om at kunnskap om smittsomheten til sars-cov-2 mangler. Ingen vet hvor stor utbredelsen er, det er ukjent hvordan grupper responderer og hvordan viruset utvikler seg. Vi vet heller ikke hvordan vitenskapen endres i fremtiden. Vi må sikre prøver fra syke og samtidsfriske for å gi fremtidig teknologi anledning å analysere oss på nytt. «I går» grov forskere opp døde kropper etter spanskesyken for å ta i bruk ny teknologi og lære av den pandemien.
I dag brenner vi døde uten å sikre prøver for fremtiden.
Forskning og kunnskapsutvikling har alltid vært en integrert del av helsevesenet og industriens respons og behandling av syke. Bevilgende myndigheter bør erkjenne at dersom sanntidsforskning skal prioriteres høyere. Dessuten bør rigide søknadsfrister erstattes med løpende søknadsfrister og byråkratiet være effektivt og bevilgningene økes.
Linda Hildegard Bergersen, Forskningsdekan, Universitetet i Oslo (UiO), Fernanda Petersen, Professor, UiO og Ulf Dahle, Fagdirektør, Folkehelseinstituttet
