Debatt

Vi kan ikke fullt ut forstå hat og vold mot muslimer hvis vi bare ser dette som lokale fenomener | Fire forskere

  • Iselin Frydenlund
  • Torkel Brekke
  • Cathrine Thorleifsson
  • Sindre Bangstad

Angrepet på al-Noor-moskeen i Bærum (bildet) har ført til en ny, offentlig samtale om høyreekstremt hat mot muslimske minoriteter i Norge, skriver innleggsforfatterne. Hans O. Torgersen

Islamofobi som globalt fenomen.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Hatretorikk og vold mot muslimske minoriteter er ikke isolerte fenomener som kun kan forstås nasjonalt. De finnes i økende grad i Europa, Nord-Amerika og Asia. Kan vi forstå dem som transnasjonale og globale fenomener?

Vi kan ikke fullt ut forstå hat og vold mot muslimer hvis vi bare ser dette som lokale fenomener.

De som står bak, er ofte del av en global subkultur av høyreekstremisme, en subkultur som først og fremst kommer til uttrykk i en rekke anonyme nettfora. Her utveksles tanker, holdninger, bilder, løgner og voldelige fantasier om muslimer, jøder, latinamerikanere, kvinner eller homofile.

Ofte drives høyreekstrem terror av overlappende fiendebilder: I forkant av angrepet mot synagogen i Poway i april i år tente terroristen på en moské. Brukerne kan komme fra hele verden, og temaene og fortellingene de deler, får gjennomslag mange steder til tross for at de som deltar i denne store samtalen, lever helt forskjellige liv i forskjellige hjørner av verden.

Dette er lokale ugjerninger, men de er ikke sjelden drevet av globalt hat.

Les også

«Gud, jeg håper han får et solid drapstall». Slik reagerte nettforumet under angrepet på moskéen.

Global høyreekstremisme

Angrepet på al-Noor-moskeen i Bærum har ført til en ny, offentlig samtale om høyreekstremt hat mot muslimske minoriteter i Norge.

Den terrorsiktedes hyllest til terrorangrepene på New Zealand viser med all tydelighet at den nye formen for høyreekstremisme er global, med forgreninger og referanser langt utenfor den lokale norske konteksten gjerningspersonen har utført sine handlinger i.

Dette var allerede synlig i Anders Behring Breiviks klipp-og-lim-manifest med sine mange referanser til serbisk ultranasjonalisme og hindunasjonalisme i India. Vi finner det samme i manifestet til terroristen bak Christchurch-massakren, som ønsket å bringe kampen mot islam til klodens mer avsidesliggende hjørner, som New Zealand.

I samme tidsrom har muslimske minoriteter i asiatiske land som Myanmar vært utsatt for ekstrem vold og etnisk rensing i kjølvannet av hatsk retorikk fra buddhistisk-nasjonalistiske grupper. Også i India er vold mot og diskriminering av muslimer et stort og anerkjent samfunnsproblem.

I Asia finnes det antimuslimske konspirasjonsteorier som fremstiller muslimer som grådige og nyrike kapitalister. Dette skiller seg klart fra europeiske antimuslimske stereotypier om den fattige og kriminelle immigranten.

Det globale antimuslimske tankegodset har likhetstrekk, men er også bestemt av spesifikke lokale forhold.

Trenger mer kunnskap

Tidligere forskning har fokusert på den nasjonale konteksten disse aktørene beveger seg i, men vi trenger mer kunnskap om hvordan digital teknologi og økt mobilitet på tvers av landegrensene bidrar til nye former for ideologiske fellesskap:

  • Hvordan oppstår fellesskap og allianser mellom antimuslimske nasjonalister i Vesten og i andre deler av verden, som India, Israel og Myanmar?
  • Hvilke lån av ideer og retorikk er det mellom høyt ulike samfunnsmessige kontekster, og hvilke ideer og hvilken retorikk er spesifikk for bestemte kontekster?
  • Hvordan reiser en fortelling, metafor eller det vi kaller et meme fra ett ideologisk univers til et annet?
  • Er islamofobi et globalt kulturelt og politisk fenomen? Og betyr det at antimuslimske forestillinger blir likere hverandre på tvers av landegrensene?

Dette er noen av spørsmålene vi i forskergruppen INTERSECT («Intersecting Flows of Islamophobia») ønsker å finne svar på.

Resultatene av forskningen kommer om noen år, men vi håper den vil bidra til økt forståelse av hvordan nye sosiale så vel som ideologiske fellesskap konstrueres i vår globale verden og ikke minst hvordan nye radikale former for nasjonalisme ofte er transnasjonale og globale i sin reaksjon på det de mener truer de nasjonale fellesskapene. Ironisk nok.


Les mer om

  1. Terror
  2. Høyreekstremisme
  3. Angrepet på al-Noor-moskeen

Relevante artikler

  1. KRONIKK

    Bekjempelse av høyreekstrem terror krever andre metoder enn forebygging av negative holdninger hos folk flest

  2. KOMMENTAR

    Det er farlig å nøre opp om muslimhat. Det er også farlig å mane frem bildet av en hatbølge mot muslimer.

  3. DEBATT

    Forskningen klarer ikke henge med i utviklingen av ny ekstremisme. Men vi kan uansett gjøre en viktig forebyggende innsats

  4. KRONIKK

    Ti punkter for å motarbeide muslimhat

  5. DEBATT

    Referanser til høyreekstremismen kan hindre arbeid mot en langt mer utbredt form for fiendtlighet

  6. DEBATT

    Hanau-terroristen sank dypt ned i mørk og paranoid konspirasjonskultur. Den må vi vite mer om.