Debatt

Kutt ut målingene! Om tellekanter, forskning og Frank Aarebrot | Svein Sjøberg

  • Svein Sjøberg
    Professor emeritus, Universitetet i Oslo

Svein Sjøberg påpeker at «tellekantene» for vitenskapelige artikler kan gi «en instrumentell og strategisk adferd som grenser til triksing og fiksing.» Foto: Shutterstock / NTB Scanpix

Når tallene erstatter det faglige skjønnet, kan ledelsesrollen overtas av folk som kan lese tall, budsjetter og rangeringer.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Foto: Shutterstock / NTB Scanpix

Svein Sjøberg

I Aftenposten 19. september hyllet jeg Frank Aarebrot for hans innsats som formidler og foreleser. Under overskriften «Null poeng til Frank Aarebrot» pekte jeg på at han knapt nok hadde noen uttelling på den eneste indikatoren som måler kvalitet, det vi omtaler som «tellekanter» for vitenskapelige artikler.

Det lille innlegget ble gjengitt i nær sagt alle universitetsaviser, og har også fått fire responser her i Aftenposten.


  • Se lenkene under artikkelen for hele debatten

I et kort tilsvar kan jeg bare fremme et prinsipielt standpunkt.

Intensjonen var god

Alle er enige i at forskere skal forske, og at det er et problem at mange forskere ikke publiserer. Derfor ble «tellekantene» for vitenskapelige artikler innført for et drøyt tiår siden. Med på lasset fulgte incentiver i form av penger, status og god plassering på resultatlistene.

Intensjonen var god, men tiden har vist at denne indikatoren er beheftet med mange problemer. Den er dessuten dyr å drifte, og den brukes på måter som ikke var meningen.

Slik er det ofte når man vil måle en kvalitet man synes er viktig: Målingen lever sitt eget liv. I jakten på poeng oppstår også en instrumentell og strategisk adferd som grenser til triksing og fiksing. Det å stige på rangeringer blir mål i seg selv.

New Public Management

En slik sammenheng har vært kjent i mange tiår, og omtales ofte som Campbells lov: Når en indikator brukes som grunnlag for beslutninger, vil den korrumpere og forvrenge det den var ment å måle. Dette kjenner vi fra testing i skolen, fra offentlig helsepolitikk, fra politiet og annen offentlig forvaltning. Det omtales som New Public Management.

Målstyring blir til målings-styring, og man glemmer målene. Når tallene erstatter det faglige skjønnet, kan ledelsesrollen overtas av folk som kan lese tall, budsjetter og rangeringer, og det profesjonelle skjønnet og dets idealer settes på gangen.

Noen etterlyser alternativer. Alternativet er enkelt: Kutt ut målingene. La profesjonene overta vurderingene. Ikke bruk dårlige målinger som erstatning for profesjonell vurdering.

I dagens tellekantsystem er det ikke plass til nye Aarebroter. Det er synd for samfunnet, og det er synd for universiteter og høgskoler.

Les debatten:

Og her er reaksjoner på hans debattinnlegg:

Les mer om

  1. New Public Management
  2. Debatt
  3. Universitetet i Oslo
  4. Universitet
  5. Frank Aarebrot