Kort sagt, fredag 8. juli

  • Debattredaksjonen
Vi samler opp avisens kortinnlegg i spalten «Kort sagt». Her er dagens innlegg.

Kvener og utdanning. TV 2s Tour de France-sendinger. SAS-pilotene. Barnløshet blant menn. Her er dagens kortinnlegg!

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Kven og stolt av det?

For mange kvener er det vanskelig å vise frem sin identitet med stolthet. Snakker en kven høyt om egen identitet, blir det fort en forventning om å være historiker, representant og lingvist. Man må ha full kunnskap om hvem og hva kvener er, og hvorvidt kvensk er en finsk dialekt eller et eget språk.

Fornorskningspolitikken forårsaket et stort brudd i kunnskapsformidlingen mellom generasjonene. Det har ført til lav kulturell selvtillit blant oss unge. Midt i alt dette sees man ofte på som en representant for alle kvener, samtidig som man møtes med tvil og mistenksomhet. Denne tvilen kan også være noe man retter mot seg selv.

Gjennom hele utdanningsløpet må lærere lage egne undervisningsopplegg. Selv i områdene som har lovfestet kvenskundervisning, sliter man med å finne lærere. Det blir en uheldig spiral hvor man ikke får undervist kvensk, og heller ikke får tettet lærergapet. I lærebøkene omtales vi tilnærmet aldri. Man får ofte et inntrykk av at vi er noe som en gang eksisterte, ikke noen som fremdeles er her.

Kvener er et folk med et levende språk og en levende kultur. Vi håper den generelle kunnskapen blant befolkningen henger med. Vi forsvinner nemlig ikke med det første.

Kristine Jonas, nestleder, Kvenungdommen, Henrik Madsen, varastyremedlem, Kvenungdommen


Takk, TV 2!

Det er fantastisk å følge Tour de France på TV 2. Først fra Danmark, nå i Frankrike. Flinke kommentatorer som Christian Paasche og den blide sørlendingen Dag Otto Lauritzen gir innsikt i den knallharde sykkelsporten og stedene det sykles gjennom. Mads Kaggestad er en glimrende historieforteller.

TV 2s Tour de France-sendinger må være av den beste reklamen Frankrike får i Norge.

Tore Nærland, Bike for peace


Kan SAS-pilotene få tilbake jobben?

«Det er ingen krise om SAS går konkurs», mener Aftenpostens kommentator Andreas Slettholm. Det har han rett i. Men han mener at pilotene tar for hardt i når de hevder at den skandinaviske modellen er i spill. Her er det pilotene som har rett, ikke Slettholm.

SAS sa opp pilotene i morselskapet og ba dem så søke jobb i to nyopprettede selskaper. Det er å organisere seg bort fra arbeidsmiljøloven. Pilotene skulle nemlig etter både arbeidsmiljøloven og egne tariffavtaler fått tilbake jobben uten å måtte søke.

«Norwegian gjorde en lignende omstrukturering for noen år siden», skriver Slettholm videre, «så helt nytt i skandinavisk sammenheng er dette ikke. (...) de ansatte tapte søksmålet de anla mot Norwegian den gang». Han glemmer et helt vesentlig faktum:

Nettopp denne dommen ga støtet til lovendring. Høyesterett skrev at « ... nye måter å organisere næringsvirksomhet på [kan] utfordre arbeidsmiljølovens formål om å sikre trygge ansettelsesforhold. […] det (må) imidlertid være opp til lovgiver å avgjøre om det bør gis en slik regel som arbeidstagersiden her har argumentert for».

Høyesterett forklarte altså at loven ikke virket etter intensjonen, og at det var opp til politikerne å vurdere loven på ny. Loven virket ikke slik den var ment i møte med nye konsernstrukturer. Slik ble Norwegian-saken den tydeligste enkeltårsaken til at det såkalte Fougner-utvalget ble opprettet. Det leverte sin utredning (NOU 2021:9) i juni i fjor, med lovforslag som trolig blir fremmet og vedtatt i høst. Etter disse lovendringene ville dommen i Norwegian-saken trolig blitt en annen.

Det handler altså om retten til gjeninntreden i gammel stilling etter oppsigelse. Slettholm bruker dommen som et argument mot pilotene. Han kunne med fordel nevnt at lovens tekst vil bli endret.

Elin Ørjasæter, Dosent i HR og arbeidsliv, Høyskolen Kristiania.

Barnløshet rammer menn like hardt

I begynnelsen av juni ble jeg invitert til å komme med innspill til mandater for regjeringens nye mannsutvalg. I dette arbeidet la jeg frem hva ufrivillig barnløshet gjør med menn som opplever dette. For mange kan det føre til utenforskap. De går glipp av naturlige møtepunkter og muligheten til flere sunne sosiale relasjoner. Dennne mangelen kan bidra til helseutfordringer og en opplevelse av å stå på sidelinjen. Jeg etterlyste mer åpenhet og forskning på menn og infertilitet, og en større likestilling knyttet til menns barneønske i norsk lov.

Eivor Oftestad hevder i sitt debattinnlegg i Aftenposten den 30. juni at ensomhet er et problem, men at det ikke kan behandles med tilbud om barn. Jeg tenker at et ønske om barn i utgangspunktet handler om noe mer grunnleggende enn det ensomhet innebærer. Dette blir en forskyvning av fokus.

Vi trenger en åpen og nysgjerrig debatt rundt foreldreskap og ulike måter å bli foreldre på. Enten om det er å bli pappa på egen hånd, eller et homofilt par som ønsker barn. Hvorfor kan ikke denne gruppen motta samme hjelp fra staten som heterofile og lesbiske par gjør? Vi må få en lovendring som åpner for surrogati i Norge. Ønske om å bli pappa handler ikke om ensomhet, men et iboende ønske. Det å få barn holder vi inderlig høyt.

Barnløshet rammer menn like hardt som det gjør for kvinner. Vi snakker bare ikke om det. Derfor trenger vi flere narrativer om hvordan det er å være ufrivillig barnløs mann.

Kristian Ophaug, familieterapeut