Debatt

Norge importerer ikke fiskefôr fra Russland

  • Geir Ove Ystmark
    Administrerende direktør i Sjømat Norge
Norske myndigheter har tydelig sagt at det er de, og ikke næringen, som skal styre sanksjonspolitikken, skriver Geir Ove Ystmark.

Begrepsrot i Aftenposten kan føre til forvirring om import og eksport. En klargjøring må til.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

I Aftenposten lørdag 23. juli rotes import og eksport, norsk og russisk sanksjonspolitikk og fiskefôr og fôringredienser sammen. En klargjøring må til.

Vestlige og russiske sanksjoner

La oss starte med forskjellen på norske og russiske sanksjoner. Da Russland gikk inn i Krym i 2014, ble sanksjoner iverksatt fra Vesten, inkludert Norge.

Russland svarte med sanksjoner mot vestlige land og en rekke importforbud. For Norge medførte dette at all sjømat ble utestengt.

Russerne etablerte to unntak slik at det likevel var lov å selge levende fisk og fiskefôr fra Norge til Russland. Dette fordi Russland ikke selv hadde tilgang på disse varene. Hverken Norge eller EU har sanksjonert eksporten av mat til Russland, hva gjelder både sjømat, levende fisk eller fiskefôr. Salget av fiskefôr er altså knyttet til de russiske sanksjonene, ikke EUs eller Norges.

Når eksporten har økt, skyldes det muligens også at russiske aktører har bygd lager for å komme i forkant av et forbud mot russiskflaggede fartøy i norske havner.

Norge importerer altså ikke fiskefôr fra Russland. Vi eksporterer. Norsk og europeisk sanksjonspolitikk er ikke generelt rettet mot eksport, men betalinger og transport blir vanskelig på grunn av sanksjonene. I tillegg skal selskapene påse å ikke handle med svartelistede aktører.

Påvirker global matforsyning

Norge importerer fôringredienser fra Russland. For eksempel importeres soya, mais og raps som er grunnleggende matvarer som hverken Norge eller EU har ønsket å sanksjonere.

Dette for å unngå at global matforsyning blir skadelidende. Russland og Ukraina er begge noen av verdens største produsenter av vegetabiler, både til humankonsum og som ingredienser i alt fra fôr til laks, kylling og storfe. Restriksjoner her vil dermed kunne påvirke store deler av global matproduksjon.

Selv om dette området ikke er sanksjonert, bør vi tenke igjennom hva det betyr å være avhengige av ingredienser fra enkeltmarked med høy politisk risiko. Derfor satser fôrprodusentene og Sjømat Norge på utviklingen av nye råvarer i Norge.

Videre er det viktig å påpeke at det er et politisk spørsmål om Norge skal ha egne eksportrestriksjoner. Norske myndigheter har tydelig sagt at det er de, og ikke næringen, som skal styre sanksjonspolitikken.

  • Følg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Nyhetsbrev Vil du ha tips om ukens beste debatter?

Les mer om

  1. Krigen i Ukraina
  2. Sanksjoner
  3. Russland
  4. EU
  5. Import
  6. Eksport