Debatt

Kort sagt, lørdag 11. september

  • Debattredaksjonen
Vi samler opp avisens kortinnlegg i spalten «Kort sagt». Her er dagens innlegg.

Kvelende KrF-kjærlighet. Fattigdom og skole. Dette er dagens kortinnlegg!

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Kvelende kjærlighet

Tankesmien Civita er glad i KrF. Så sterk er kjærligheten at rådgiver og filosof Lars Kolbeinstveit tar på seg rollen som talsperson og svarer på min kronikk om KrF. Han mener jeg overdriver konflikten mellom konservative og liberale i partiet.

Ja, hva samler egentlig partiet på tvers av de teologiske fløyene? Et eksempel er motstanden mot Civita.

I min bok Ingen søndagsskole siterer jeg Dagfinn Høybråten. Allerede i 2013 sa han til Vårt Land at KrF «har en ideologi som ikke passer inn i den høyreliberalistiske tenkningen som Civita profilerer». Høybråten vektla at KrF er radikalt, internasjonalt solidarisk og verdikonservativt – men ikke høyrevridd. Etter dette hørte jeg Høybråten foraktelig kalt «rød» i Civita-kretser.

KrF sto ikke imot beilerne i Civita. Partiet hadde ikke kultur for meningsbrytning og klarte ikke å overkomme den underliggende teologiske konflikten for ny politisk kurs. Dermed fikk Civita fritt leide til å skolere ungdomspolitikere og befeste KrF som borgerlig parti. Det må kunne kalles kvelende kjærlighet.

Etter sin avgang ble dette også tydelig for Knut Arild Hareide, som uttalte til Vårt Land at «Civita har en agenda som ikke er i tråd med KrFs, partiets skolering må ikke skje der».

Han hadde da tapt veivalget fordi høyresiden hadde jobbet systematisk over flere år.

Men det var noe stort som samlet på tvers da Hareide kom med sitt veivalg. Det var den dyptfølte motstanden mot Frp i kristenfolket.

KrF var i ferd med å finne noe som samlet bredden av den splittede kristenheten. Og nettopp da var det Kjell Ingolf Ropstad brukte abortspørsmålet for å gjøre veivalget til et samvittighetsspørsmål med teologiske røtter.

Det er synlig for alle hvilken dramatisk avskalling KrF har opplevd etter splittelsen. At Hareide av ren lojalitet til KrF gikk inn i regjering, brukes hyppig som argument for at partiet er samlet. Men det vi ser, er en samferdselsminister som har mistet sin KrF-stemme og ikke kan gjøre noe med at partiet har valgt den smale vei.

Åshild Mathisen, tidligere sjefredaktør i Vårt Land


Aftenposten tar feil

Aftenposten er opptatt av at skolen skal bidra til å tette gapet mellom fattige og rike ved å gi alle «like muligheter». Det påstås på lederplass at skolen hindres i dette arbeidet fordi det er innført en minstenorm for lærertetthet. Det er ikke riktig.

Normen skal sikre alle grunnskoler en minste lærerressurs som står i forhold til elevtallet. Aftenposten er tydeligvis ikke er opptatt av om de totale lærerressursene i skolen er tilstrekkelige, bare at de som finnes, skal kunne skjevfordeles.

Opplæringsloven regulerer kvaliteten på opplæringen til elevene i form av flere ulike minstestandarder. Minstenormen for lærertetthet er en minstestandard. Det betyr at kommunene selvsagt må bevilge penger til flere lærere når det er behov for det. Dessuten regulerer ikke minstestandarden alle lærerressursene. I tillegg kommer ressurser til spesialundervisning og særskilt språkundervisning.

Før minstenormen ble innført, varierte lærertettheten mellom sammenlignbare kommuner med flere hundre prosent, uten at man kunne peke på tilsvarende ulike behov hos elevene.

Og minstenormen har sørget for over 4000 flere lærere totalt i grunnskolen. Politikere som var imot minstestandarden, skryter uhemmet av dette resultatet i dag.

Det er riktig at utdanningssystemet kan bidra til å redusere sosiale og økonomiske ulikheter i samfunnet. Men da må det bevilges mer enn det som tilsvarer minstestandarder når det er behov. Viktigere er likevel å sørge for at det ikke oppstår så store økonomiske og sosiale forskjeller i utgangspunktet.

Steffen Handal, leder i Utdanningsforbundet


  • Følg Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Kort sagt
  2. Samfunnsdebatt
  3. Ulikhet
  4. Skole og utdanning