Debatt

Beredskapslager av matkorn er ulønnsomt

  • Haakon Riekeles
    Seniorøkonom i Vista Analyse
  • Orvika Rosnes
    Partner i Vista Analyse
  • John Magne Skjelvik
    Partner i Vista Analyse
Vi må se på alternative måter å håndtere risikoen for forsyningssvikt og priskrise på, som støtteordninger i husholdningen og å bruke mer av norsk korn, skriver innleggsforfatterne.

Faren for forsyningssvikt er liten og konsekvensene er forholdsvis små.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Aftenposten skriver 1. august om hvorvidt et beredskapslager for korn er nødvendig. Her fremgår det at ulike utredninger kommer til motstridende konklusjoner. Artikkelen unnlater imidlertid å omtale at de nye utredningene som er bestilt og gjennomført av Landbruksdirektoratet, i sum viser at et slikt lager er samfunnsøkonomisk ulønnsomt.

Liten gevinst av lagre

Vista Analyse har på oppdrag fra Landbruksdirektoratet utredet nytten av et beredskapslager, mens direktoratet selv har utredet kostnadene.

En av konklusjonene er at dersom man skal ha et lager, er det lite hensiktsmessig med mer enn 6 måneders beredskapslager.

Men tallene fra de to utredningene viser at også et slikt lager er ulønnsomt. Den forventede nytten er på 251 millioner kroner. Det er et klart lavere tall enn investeringskostnadene på mellom 339 og 1120 millioner kroner, avhengig av hvilken løsning man velger, samt årlige driftskostnader på minst 50 millioner kroner.

Hvorfor er samfunnsnytten av et beredskapslager såpass lav? Kort fortalt fordi sannsynligheten for at vi vil komme i en situasjon der vi vil bruke et lager er forholdsvis liten.

Dessuten er gevinsten av å ha et lager dersom en slik situasjonen oppstår begrenset.

Sannsynlig med dramatisk prisøkning?

Ivar Pettersen fra Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) har i to utredninger fra 2013 og 2014 vist at en fullstendig forsyningssvikt er svært usannsynlig. Vårt oppdrag fra Landbruksdirektoratet var derfor å se på sannsynligheten og konsekvensene av en krise som gir dramatisk økte priser, men ikke fullstendig forsyningssvikt.

Til sannsynligheten først: Basert på verdensmarkedspriser fra de siste seks tiår, og annen prisstatistikk som går tilbake til 1841, har vi ikke funnet noen hendelser der prisen på hvete øker til nivåer som kan regnes som en priskrise i Norge.

Det betyr selvfølgelig ikke at det ikke kan skje i fremtiden. Klimaendringer, deglobalisering og geopolitisk usikkerhet kan føre til at sannsynligheten for priskriser øker. Og vi ser i dataene en viss tendens til større prissvingninger de siste tiårene. Vår utredning tok derfor utgangspunkt i scenariobaserte anslag fra forskning som sier at risikoen for priskriser fremover, er relativt høyt: én prosent pr. år.

Vi finner også at slike priskriser sannsynligvis vil ha begrenset varighet. Det var en konklusjon vi skrev mens prisene steg dramatisk i de første månedene av krigen i Ukraina.

Konsekvenser av økte priser

Nå, bare to måneder senere, har hveteprisene falt med en tredjedel, og de nådde ikke nivåer som er i nærheten av å utgjøre en priskrise for Norge. Dette på tross av at det fortsatt pågår en brutal og ødeleggende krig i et av verdens viktigste hveteprodusentland. En krig som gjør at eksport av tidligere avlinger, og størrelsen på fremtidige avlinger er svært usikre. Denne prisutviklingen illustrerer at hvetemarkedet internasjonalt er forholdsvis robust for sjokk.

Så til kostnaden hvis en krise først inntreffer: Importkostnaden av hvete utgjør i et normalår en svært liten andel av bruttonasjonalprodukt (BNP) for Fastlands-Norge (0,01 prosent) og av husholdningenes konsum (0,02 prosent). Selv om denne kostnaden mangedobles i en priskrise, er de samlede konsekvensene beskjedne.

I de mest ekstreme scenarioene vi har regnet på, kan husholdningene stå ovenfor en kostnad i størrelsesordenen 0,25 prosent av samlet husholdningskonsum. Det er langt lavere enn kostnadene for husholdningene ved høye kraftpriser og drivstoffpriser.

Støtteordninger og mer norsk korn

Det er på bakgrunn av disse lave kostnadene og den lave sannsynligheten at vi anslår nåverdien av nytten av et beredskapslager å være klart lavere enn kostnadene. Når kostnaden er høyere enn den forventede nytten, er det naturlig å se på alternative måter å håndtere risikoen på. Det kan for eksempel være å forberede ordninger som kompenserer husholdningene direkte, à la strømstøtten, eller finansiell sikring.

Nytten vi har beregnet forutsetter dessuten at hvete i en krise ikke erstattes med andre matvarer. Vi er et land som forbruker mye hvete, en kornsort vi har relativt dårlige forutsetninger til å produsere selv. En omlegging av kostholdet til mer havregrøt og rugbrød, laget av kornsorter vi har bedre forutsetninger for å produsere, vil kunne øke selvforsyningsgraden og dermed redusere kostnaden av en internasjonal krise.

Kombinasjonen av innenlandsk produksjon, internasjonal handel og høy betalingsevne gjør beredskapslagring unødvendig.

  • Følg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Mest lest akkurat nå

  1. 1
    NORGE
    Publisert:

    Nyhetsstudio: Siste nytt

  2. 2
  3. 3
  4. 4
  5. 5