Debatt

Jeg har 17 års erfaring fra ulike roller i barnevernstjenester. Og jeg mener Norge svikter.

  • Linda Merete Skarnes
    Linda Merete Skarnes
    Barnevernleder
A-magasinet fortalte fredag historien om Liv Monika.

Vi må snakke om psykisk helsevern for unge.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

A-magasinet fortalte fredag om Liv Monika på 16 år. Da hun ble psykisk syk, havnet hun i barnevernet. Hun skulle få hjelp, men endte med å ta sitt eget liv.

Vi som jobber i barnevernstjenesten, møter dessverre flere barn og unge som ikke ønsker å leve, eller som har så sterke symptomuttrykk at de rømmer, utagerer, ødelegger og skriker, eller starter med rusmidler, fordi den indre smerten er så stor.

Ofte ender det med at det er barnevernet som må gi et tilbud. Det kan gjøre situasjonen verre, fordi barnevernstiltakene aldeles ikke er tilpasset disse unges behov.

Nedbygget tilbud

Norge svikter de unge som trenger psykisk helsehjelp. Tilbudet er så nedbygget at det blir en kamp å få til noe som helst for de aller sykeste. Med ujevne mellomrom står vi i denne kampen sammen med foreldrene. Jeg kan forsikre dere om at det er en utmattende prosess, særlig for familien.

Linda Merete Skarnes er barnevernsleder og har 17 års erfaring fra ulike roller i barnevernstjenester.

En ungdom som utagerer hjemme fordi smerten og uroen blir for stor, ender ikke rent sjelden med å bli akuttplassert i barnevernsinstitusjon. Før den unge kommer dit, har det gjerne vært flere søknader til psykisk helsehjelp, med påfølgende avslag.

Det som forundrer meg aller mest, er hvor utrolig vanskelig det ser ut til å være å få en svært syk ungdom utredet.

Altfor ofte opplever vi at disse unge får avslag, gang på gang. Vi klør oss i hodet og forstår ikke hvordan det kan bli avslag. Vi opplever også at den unge blir lovet innleggelse med utredning, men så trekker sykehuset løftet uken etter.

Da er det på igjen med barnevernstiltak og mulige akuttplasseringer.

Ond sirkel

En stor utfordring med akuttinstitusjoner er at den unge som regel blir plassert sammen med andre ungdommer som utagerer, rømmer, ruser seg og begår kriminelle handlinger.

Dermed får den unge utvidet sitt nettverk med kontakter som ikke nødvendigvis fremmer deres psykiske helse. Det fører relativt ofte til mer smerte, flere uheldige episoder og mer utrygghet, både for de unge selv og for deres familier. Det blir en ond sirkel.

Rundt 250 unge blir i Norge hvert år akuttplassert på grunn av adferden sin. Hvor mange av disse tar direkte skade av et opphold i barnevernsinstitusjon? Hvor mange hadde egentlig trengt et omfattende og tilpasset tilbud fra psykisk helsevern?

Det kan vi bare spekulere i.

  • Følg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Barna Norge svikter
  2. Barnevern
  3. Psykisk helse