Debatt

EUs forslag om å stanse all olje- og gassvirksomhet i Arktis har truffet en nerve

  • Andreas Østhagen
    Andreas Østhagen
    Fridtjof Nansens Institutt og Nordområdesenteret
Debatten om å verne Arktis vil fortsette, i takt med at både is og isbjørnbestanden minskes, skriver innleggsforfatteren. Bildet er tatt ved Svalbard.

De arktiske landene er i harnisk etter EUs nye forslag. Men de burde sett det komme.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Arktis og nordområdene (våre deler av Arktis) er igjen på den politiske agendaen. Norges nye regjering løfter nordområdene frem som det viktigste området for norsk utenrikspolitikk.

Norge skal heller ikke slutte å lete etter olje i nord. Samtidig investerer både USA, Russland og Kina i olje- og gassutvinning i nord. Petroleum og geopolitikk går hånd i hånd i Arktis.

EU vil være med i Arktis

Litt sør for Polarsirkelen, i Brussel, sitter EUs toppolitikere og byråkrater. Også de ser nordover. Tre av medlemslandene er i Arktis: Danmark, Finland og Sverige. EU importerer store mengder råvarer og energi fra Arktis.

Når Russland, USA og Kina ser mot Arktis og nordområdene, ønsker EU derfor en finger med i spillet.

Problemet er bare at EU hverken er et arktisk land eller en supermakt. Det EU derimot er, er en miljøforkjemper. Som en union av 27 land er EU blitt en forkjemper for grønnere energi og strenge klimatiltak.

Vil stoppe oljeutvinning nord for Polarsirkelen

Europakommisjonen og EUs utenrikstjeneste la nettopp frem målene EU burde sette seg i Arktis. Dette er den fjerde i rekken av slike erklæringer, den første kom i 2008.

Det som er nytt, er EUs forslag om å la all olje og gass i Arktis ligge. Ikke nok med det – EU vil jobbe for en juridisk bindende avtale som forplikter de arktiske landene til ikke å utvinne olje og gass i nord.

Dette er stikk i strid med interessene til den nye Støre-regjeringen. Det er også et stikk til USA, hvor Alaska er helt avhengig av en stor oljeindustri, og Russland, som ser på Arktis som sin fremtidige pengesekk tuftet på olje- og gassutvinning.

Paradoksene

Det er tilsynelatende mange paradokser med dette forslaget fra EU, slik Arne O. Holm i High North News påpeker. EU er avhengig av import av olje og gass, blant annet fra Arktis. Den pågående strømkrisen i Europa understreker dette.

Det er også EU selv som står for en stor del av utslippene som er årsaken til klimaendringene i Arktis. Tanken om å «verne» et område du ikke bestemmer over, på grunn av egne utslipp, kan provosere.

EU sier i tillegg lite om fiskeri og den pågående konflikten med Norge over Svalbard, hvor EU bryter med havretten for å få viljen sin.

Arktis i klimakampen

Samtidig burde ingen være overrasket over forslaget. Dette har vært en lang kampsak for miljøforkjempere i Brussel. Alt fra Greenpeace-aktivister til EU-parlamentarikere har brukt Arktis som en symbolsak for klimakrisen. Få ting får frem poenget bedre enn sort olje på hvit is.

Det er ikke bare i EU at det å beskytte Arktis for å gjøre opp for våre petro-synder har slått an. Også i USA er debatten om å verne Alaska kontroversiell. I Bidens klimaplan ble vern av Arktis og stans i oljeutvinning lovet, uten at vi har sett noe til de løftene ennå.

I tillegg må vi forstå hva EU egentlig er: en økonomisk union hvor Green Deal-planene om klimanøytralitet styrer alt.

Forslaget fra EU handler heller ikke om å stenge for all olje- og gassaktivitet i dag, men om å arbeide for å la petroleumsressursene ligge i bakken i fremtiden. Dette er en debatt vi også har i Norge, og som partier som SV, Venstre og MDG fremmer i sine partiprogrammer.

En mulighet

Debatten om å verne Arktis vil fortsette, i takt med at både is og isbjørnbestanden minskes. Fremfor å forbanne politikere i Brussel kan det være lurt av Norge å ta tyren ved hornene.

Flere norske politikere har for eksempel ment at vi burde trekke en grense for ny oljeaktivitet i den nordlige delen av Barentshavet, av både klima- og miljøhensyn.

Den nye regjeringen – med utenriksminister Anniken Huitfeldt (Ap) og klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap) i spissen – har et mulighetsrom.

Vi, som land, må forklare omverdenen hva «Arktis» faktisk er. Men vi må også feie for egen dør i form av klimatiltak – symbolske så vel som reelle.


  • Følg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Arktis
  2. Olje
  3. Gass