Debatt

Norge feilpraktiserer regelverket for godkjenning av leger

  • Mads Andenæs
    Professor, Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo
  • Dag Sørlie Lund
    Advokat, advokatfirmaet Hjort
Vi har lang tradisjon for å godkjenne leger utdannet i utlandet, understreker innleggsforfatterne.

Vi ser konturene av en ny EØS-skandale.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Før etableringen av Universitetet i Oslo var det ingen medisinutdannelse i Norge. De fleste legene var utdannet i Danmark. Dette er den historiske bakgrunnen for at Grunnloven i paragraf 114 åpner for at andre enn norske borgere kan «beskikkes til leger». Dette har stått uendret siden 1814.

Vi har lang tradisjon for å godkjenne leger utdannet i utlandet. Legeforeningen opplyser at 43 prosent av norske leger er utdannet i utlandet. Fri flyt av leger har vært en realitet i nærmere 180 år før vi fikk nedfelt dette prinsippet i EØS-avtalen.

Men tro ikke at Norge er tilhenger av gjensidig godkjenning av utdannelse. 4. februar i år fastslo Helsedirektoratet på sine nettsider:

«Praksisperioder som inngår i grunnutdanningen som lege i andre EØS-land, kan ikke inngå i del 1 av norsk spesialistutdanning (LIS1).»

Dette betyr at Norge har brutt EØS-avtalens krav for godkjenning av helsepersonell med utdanning og praksis fra EØS-land. Allerede i en artikkel i Lov og Rett fra 2010 redegjorde Barbro Andenæs og May Helen Norevik for at Statens helsepersonellnemnd, EØS-tilsynet ESA og Sivilombudet hadde klargjort EØS-reglene og turnus. Nå feilpraktiserer Norge allikevel regelverket for godkjenning av leger. Vi ser konturene av en ny EØS-skandale.

Hvordan kunne denne misforståelsen oppstå? Det er et stort behov for leger og annet helsepersonell i Norge.

Ett arbeidsmarked

I en artikkel 2. februar forteller Aftenposten om legen Benjamin Asschenfeldt, som er utdannet i Århus med doktorgrad og spesialisering i øre-, nese-, halskirurgi. I fjor høst begynte han ved sykehuset i Kristiansand. Han fikk avslag på sin søknad om autorisasjon.

Norske myndigheter krever at Asschenfeldt gjennomfører LIS-1-spesialisering.

Dette reiser EØS-rettslige spørsmål. EØS utgjør ett arbeidsmarked. Leger utdannet i andre EØS-land har rett til å søke og ta jobb her.

Det kan stilles krav til at innholdet er tilstrekkelig likt utdanningen som tilbys i Norge. Godkjenning av yrkeskvalifikasjoner fra andre EØS-land reguleres på to måter.

  • Den ene måten er et direktiv som oppstiller detaljerte regler for godkjenning av en rekke yrkeskvalifikasjoner.
  • Den andre måten er EØS-avtalens grunnfriheter. Disse supplerer direktivet og gir en rett til å få anerkjent utdannelse fullført i andre EØS-land.

Svarer ikke

Efta-domstolen har nylig avgjort lignende saker om tannleger og psykologer utdannet i Danmark og Ungarn.

EØS-retten krever at norske myndigheter må vurdere konkret hvilke kvalifikasjoner en lege har, og hvordan de er sammenlignet med norske krav.

Nasjonale krav for en stilling, som LIS1, er i strid med reglene om fri bevegelse hvis det ses bort fra kunnskap og kvalifikasjoner fra andre EØS-land.

Dette er grunnleggende og klar EØS-rett, men et brev fra Helse- og omsorgsdepartementet til Helsedirektoratet nylig viser at den såkalte «blindsonen» ikke begrenser seg til trygderetten:

«Vi viser til at dette ikke er et spørsmål om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner, men et spørsmål om akademisk innpassing. Det søkes ikke om tilgang til et lovregulert yrke, men om å bli innpasset på et spesielt sted i spesialistutdanningen. Akademisk godkjenning er hverken regulert av direktivet eller av EØS-avtalen.»

Dette handler imidlertid ikke om akademisk godkjenning. Legene søker stillinger i Norge. Kravet til LIS1 innebærer at det for enkelte stillinger kreves spesialistutdanning. Leger er arbeidstagere. Myndighetene kan altså ikke se bort fra kunnskap og kvalifikasjoner legene har fått i Danmark.

Flere stortingspolitikere har stilt spørsmål om denne praksisen og forholdet til EØS-retten. Til tross for at fristen for å svare for lengst er passert, har disse i skrivende stund (14. februar) ikke fått svar.

Blindsone?

Fremskrittspartiet har fremmet forslag om å instruere regjeringen til å godkjenne leger utdannet i Danmark. Instruks skulle være unødvendig for noe som følger av grunnleggende EØS-rett, og har vært norsk lov siden 1994.

Hvordan kunne denne misforståelsen oppstå? Det er et stort behov for leger og annet helsepersonell i Norge.

Som i Nav-saken må svaret søkes i hvordan myndighetene har feilpraktisert grunnleggende EØS-rett. Det snakkes gjerne om det norske handlingsrommet og hvor stort det er.

Etter Nav-saken forklarte et utvalg at mye EØS-rett befinner seg i en «blindsone». Mye tyder på at vi bør snakke mindre om handlingsrommet og mer om blindsonen og hvordan vi kan gjøre den mindre.

Les også

  1. Sykehus kan miste flere erfarne leger etter regelendring

  2. Legejobben står klar. Hun vil bidra i krisen. Men Helsedirektoratets saksbehandling kan hindre lege Maria Waleur Jansen.


Nyhetsbrev Vil du ha tips om ukens beste debatter?

Les mer om

  1. EØS
  2. Utdanning
  3. Medisin
  4. Legeforeningen
  5. Helsedirektoratet
  6. Helse- og omsorgsdepartementet