Debatt

Afghanistan synker mot et sammenbrudd

  • Kai Eide
    Kai Eide
    Tidligere spesialutsending for FN i Afghanistan
Afghanere står i kø for å få økonomisk hjelp gjennom Verdens matvareprogram. Bildet er tatt 17. november i Kabul.

Er det klokt å holde tilbake i engasjementet med Taliban?

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Afghanistan synker mot et sammenbrudd. Tørken er den verste på 35 år. Hele 24 millioner av en befolkning på 38 millioner rammes av en akutt sultsituasjon.

Det finnes ikke penger til lønninger. Den afghanske valutaen faller som en stein. For å overleve selger familier ikke bare boliger og eiendeler, men døtre som ennå ikke kan gå, og sine egne organer. Vinteren gjør snart store deler av landet utilgjengelig.

Hjelpen kommer langsomt inn, men den er utilstrekkelig. Det mangler mat, kritiske medisiner – og penger til alt.

Landet opplever en omfattende hjerneflukt. Ikke bare av menneskerettsaktivister og journalister. Hjerneflukten omfatter ansatte i departementer og institusjoner, som er vesentlige for å betjene befolkningen.

For å overleve selger familier ikke bare boliger og eiendeler, men døtre som ennå ikke kan gå, og sine egne organer

Straffer en sultende befolkning

Samtidig blokkerer det internasjonale samfunnet, ledet av et bittert USA, fortsatt 9,5 milliarder dollar som tilhører Afghanistan. Pengene slippes ikke før Taliban innfrir USAs krav om respekt for ytringsfrihet og kvinners rettigheter, samt utpeker en mer «inkluderende» regjering».

Kravene kan vi alle slutte oss til. Men nå fremmes de på en måte som straffer en sultende befolkning langt mer enn Taliban. Millioner av afghanere har ikke tid til å vente.

Klokt å holde tilbake?

Taliban er fragmentert. Selv i Kandahar, Talibans fødested, strides den internt.

Man snakker om Talibans «hardlinere». Men hvem er de? Det beryktede Haqqani-nettverket, eller et erkekonservativt presteskap? Den Haqqani-dominerte ledelsen i Kabul utgjør en relativt utdannet del av Taliban og forstår trolig de vestlige kravene bedre enn andre deler av bevegelsen.

Uenigheten gjenspeiles i behandlingen av kvinners rett til utdanning, som varierer fra provins til provins. Flere provinser tillater 12 års utdanning for kvinner. Andre bare seks år. Nye, innskrenkende retningslinjer for mediene praktiseres også forskjellig rundt om i landet.

Er det da klokt å holde tilbake i engasjementet med Taliban? Min oppfatning er at det vil styrke de mest uforsonlige og deres fiendskap mot USA og Vesten.

Et mer omfattende engasjement – humanitært, økonomisk og politisk – kan gi større spillerom

Et mer omfattende engasjement – humanitært, økonomisk og politisk – kan gi større spillerom. Det kan føre til innsikt i en pågående maktkamp og forhåpentlig til en politikk som gir innflytelse i stedet for å være full av klisjépreget retorikk.

Et afghansk kaos vil merkes

Gradvis finner en slik åpning sted. FN er fullt tilbake i Kabul. Noen land i regionen er også på plass. Frankrike og Tyskland varsler gjenåpning av ambassadene. Andre europeiske land vil følge.

Det innebærer ikke «anerkjennelse» av Taliban-regimet. Men det betyr et engasjement, som gir giverlandene muligheter til å begrense sultkatastrofen og forhindre økonomisk og politisk sammenbrudd.

Ingen kan ønske seg et omfattende kaos i landet. Dersom økonomien og staten bryter helt sammen, kan det bli resultatet, med gateopprør, plyndring og full lovløshet. En slik situasjon vil sette afghanerne i enda større fare.

Et afghansk kaos vil også merkes utenfor landets grenser. Det kan styrke enda mer ekstremistiske bevegelser og skape en mer omfattende flyktningstrøm. IS utgjør allerede en alvorlig utfordring.

Ingen kan ønske seg et omfattende kaos i landet

De fleste angrepene den siste tiden har vært utført av IS og rettet mot Taliban og sivile mål. Landene i regionen, Pakistan, Kina, Sentral-Asia – og Russland, er alle engstelige for at Afghanistan igjen skal bli et springbrett for nye ekstremistiske fremstøt.

Kinas engasjement er i dag ikke motivert av adgangen til mineraler og ønsket om å fylle et vakuum etter USA. Det er nå hovedsakelig defensivt: Å forhindre spredning av ekstremisme over på kinesisk territorium.

Et sammenbrudd kan forhindres

Dersom sultkatastrofen ikke begrenses og et kaos inntreffer, vil europeiske land også merke konsekvensene – i form av nye flyktningstrømmer, som vil nå Europa. Det kan føre til ny politisk strid i og mellom europeiske land og forsterke bildet av «Festning Europa».

Et fullstendig sammenbrudd kan fortsatt forhindres. Men bare dersom det internasjonale samfunnet kommer sammen i en omfattende humanitær, økonomisk og politisk strategi. Og det haster.


  • Følg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Afghanistan
  2. Taliban
  3. Sult