Debatt

Kort sagt, mandag 23. august

  • Debattredaksjonen
Vi samler opp avisens kortinnlegg i spalten «Kort sagt». Her er dagens innlegg.

Oslofjorden. Økonomisk ulikhet. Dette er dagens kortinnlegg!

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Oslofjorden må bli vendepunktet

Aftenposten og Dagbladet støtter Miljøpartiet De Grønnes initiativ for å redde Oslofjorden – Norges verste resultat av politikk uten ansvar for summen av naturinngrep. Den må bli vårt første prosjekt for gjenoppbygging av natur.

FNs naturpanel dokumenterer at Jordens natur ikke tåler mer. Vi har hugget, pløyd og asfaltert tre fjerdedeler av landarealet og ødelagt havet nesten like mye. For arten menneske blir dette et eksistensielt problem. Og for dem som ikke bryr seg om natur: Økonomi, fred og velferd tåler ikke at naturen ikke tåler mer.

For 20 år siden var klimakrisen dommedagsprofeti. I dag er den premiss for politikk, investeringer og teknologi. Naturkrisen vil få samme transformerende virkning. Bevaring og gjenoppbygging av natur må bli premiss for velferd og et produkt av økonomi og ny teknologi.

Senterpartiet, Arbeiderpartiet og Høyre går igjen til valg på å ødelegge mer natur, kjøre over vedtatt vern og bryte forpliktelser og løfter om natur.

Slik politikk er moden for historiens komposthaug. Norges en gang rikeste fjord, som 1,6 millioner mennesker er så glade i, må bli vendepunktet i norsk naturpolitikk.

Rasmus Hansson, stortingskandidat (MDG)


Likhet er ikke eneste verdi som er viktig

Trygve Svensson, lederen for Agenda, påstår i et innlegg 18. august at det foregår en «dragkamp om sannheten om ulikhet i Norge», og at jeg er en av dem som deltar i denne kampen. Dette har Svensson ikke rett i.

Det er, meg bekjent, ingen uenighet om fakta i ulikhetsdebatten. Det vi kan være uenige om, er hvordan disse faktaene skal vurderes, hva som er viktig og mindre viktig, og hva som skal til for å dempe og forebygge økte forskjeller.

Mange bruker også retoriske knep og overdrivelser for å spisse til debatten. Agenda startet for sin del debatten med å påstå at Norge i 2014 var på vei mot et Downton Abbey-samfunn på grunn av Solberg-regjeringens politikk. Det var en vill overdrivelse som bare bidro til å avspore debatten.

Det som gjenstår, er dette:

Globalisering, teknologisk utvikling, migrasjon og lave renter har ført til at ulikheten har økt innad i mange rike land siden 1980-tallet. Men noen land har vært flinkere enn andre land til å holde ulikheten nede.

Norge er blant de flinkeste i klassen. Vi er fortsatt et av de likeste landene i verden. Inntektsulikheten, målt på tradisjonell måte, er omtrent den samme i dag som ved inngangen til 2000-tallet, mens formuesulikheten har økt. En lite belyst årsak til økt formuesulikhet er de lave rentene.

Vi har greid å holde ulikheten lavere enn andre land, fordi vi har en samfunnskontrakt som bygger på tillit – med en solid rettsstat, en åpen og velfungerende markedsøkonomi, trepartssamarbeid, et godt skattesystem og omfattende velferdsordninger.

I den løpende politiske debatten er det uenighet om enkelte velferdsordninger og skatter. Alle partier har standpunkter som på marginen både vil øke og redusere forskjellene. Men det er ikke belegg for å si at vi ville hatt lavere ulikhet i dag, dersom for eksempel Arbeiderpartiet hadde styrt landet de siste åtte år.

Dessuten er ikke likhet den eneste verdien som er viktig – selv ikke for sosialistiske partier.

Norge var et av verdens likeste land i 2014. Det er vi fortsatt.

Kristin Clemet, leder i Civita

  • Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Kort sagt
  2. Ulikhet
  3. Økologi