Kan en enkeltperson lastes for storulykken?

Fregatten Helge Ingstad sank i Hjeltefjorden i 2018 etter en skipskollisjon. Den ble hugget opp i februar 2022. Denne uken startet rettssaken mot vaktsjefen på Helge Ingstad.

Ville en annen person med samme kompetanse og erfaring handlet på samme måte som vaktsjefen? Dersom svaret på det er ja, bør vaktsjefen frifinnes.

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Kollisjonen mellom fregatten Helge Ingstad og tankeren Sola TS får nå i løpet av etterjulsvinteren et rettslig etterspill for vaktsjefen på Helge Ingstad. Vaktsjefen er tiltalt for «uaktsom forvoldelse av sjøskade og overtredelse av militær straffelov». Tidligere er Forsvarsdepartementet blitt ilagt et forelegg på 10 millioner kroner for uaktsomhet.

Er det også slik at en enkeltperson kan lastes for storulykken?

Hvem har ansvaret?

I sikkerhetsfagene har det over tid pågått en diskusjon om hvordan man skal tenke rundt ansvar for storulykker. Et gjeldende syn er nå at slike ulykker har sammensatte årsaker. I granskninger ser man også som oftest at mange ting svikter samtidig. Argumentet er derfor at det er lite fruktbart å peke på enkeltpersoner. Både fordi det er urimelig, men også fordi det kan hindre god læring.

For å forhindre at en tilsvarende ulykke skal skje igjen, må man ha et systemperspektiv og utvikle et bredt spekter av tiltak.

Samtidig er det også slik at enkeltpersoner kan opptre uansvarlig og gjøre feil. I ekstreme tilfeller kan det for eksempel være snakk om bevisste, ondsinnede handlinger, eller at man møter opp ruspåvirket på jobb.

Andre typer handlinger krever imidlertid grundige vurderinger når det gjelder skyld. Prosedyrebrudd kan for eksempel være forståelig når prosedyrene ikke er dekkende for en konkret situasjon man står i, eller når de er uforståelige eller utilgjengelige.

En pilot vi intervjuet i et forskningsprosjekt, forklarte for eksempel god «airmanship» med at det handlet om å bruke prosedyrene, men også å vite når man ikke skulle følge dem.

En god profesjonsutøvelse kan altså handle om godt skjønn og evnen til å tenke «utenfor boksen» når situasjonen krever det.

I rettssaken vil sannsynligvis argumentasjonen fra partene dreie seg om hvorvidt ulykken har årsak i systemsvakheter eller uaktsomhet fra vaktsjefen.

En god profesjonsutøvelse kan handle om godt skjønn og evnen til å tenke «utenfor boksen» når situasjonen krever det

De to granskningene som er gjennomført etter ulykken av Havarikommisjonen for transport og Forsvaret, peker begge på store systemsvakheter knyttet til sikkerhetskompetanse, sikkerhetsstyring og hvordan man håndterer målkonflikter mellom sikkerhet og gjennomføring av operasjonene.

I granskningene kom det frem at det var mangler i kompetansekravene og treningsopplegget for oppgavene vaktsjefen hadde. Det pekes også på at design og organisering av arbeidet på broen var lite hensiktsmessig i tiden frem mot kollisjonen.

Fungerte ikke som et team

I sikkerhetsfagene er det brukt tid på å studere hvilken organisering som gir best mulig situasjonsforståelse og beslutningskapasitet i et kontrollrom, i cockpit og på broen til et fartøy som Helge Ingstad.

Det ser nå ut til å være generell enighet om at det å arbeide som et team og ha utstyr som støtter opp om teamarbeid, hvor alle i brobesetningen deler ansvar og er forventet å dele og «sjekke» sin situasjonsforståelse, er det som gir de beste forutsetningene for å håndtere et komplekst system i en kompleks situasjon.

Det ser ut til at det var nettopp en slik situasjon fregatten var i, den natten for drøyt fire år siden da en uheldig kombinasjon av hendelser inntraff.

Ifølge funnene fra de to granskningene fungerte ikke menneskene på broen som et team. Og de hadde manglende støtte fra teknologien om bord.

Noen vil kanskje oppleve det paradoksalt når vi tar med at lignende systemsvakheter ble påpekt av sosiologien Charles Perrow for nesten 40 år siden i sine analyser av systemiske årsaker til sjøfartsulykker. Med en slik historie og en sektor som ser ut til å finne det vanskelig å bryte med sine autoritative styringsideer, kan det tenkes at det også for rettsvesenet i denne saken er vanskelig å løfte blikket og se hele bildet.

System- eller personsvakheter?

Forsvarsdepartementet har godtatt forelegget de ble ilagt. Det utelukker jo ikke at ulykken både kan ha system- og personårsaker.

Vaktsjefen er altså tiltalt for uaktsomhet. Som juridisk begrep handler det ifølge Jusleksikonet om at man har opptrådt i strid med det en alminnelig fornuftig person ville gjort i en tilsvarende situasjon.

Dette minner om det vi kaller for «stedfortrederspørsmålet» innen sikkerhetsfagene: Ville en annen person med samme kompetanse og samme erfaringsbakgrunn handlet på samme måte som vaktsjefen i den samme situasjonen? Dersom svaret på det er ja, bør vaktsjefen frifinnes.