Uten barn stopper Norge

Kort sagt, onsdag 1. februar.

I 2022 ble det født 10.000 færre barn i Norge enn for ti år siden.

Aftenposten-kommentator Andreas Slettholm mener fallende fødselstall ikke er et problem. Slettholm setter søkelyset på det negative med barn. At de koster oss mye. At færre barn gir større arv pr. barn og færre å dele oljeformuen på.

Som barne- og familieminister arbeider jeg for et mer barnevennlig Norge. Mange i Norge verdsetter familielivets svært høyt. Barn er ønsket. Lave fødselstall vil gi økt ubalanse mellom generasjonene.

Dette vil utfordre velferdsstatens bærekraft på sikt. Eller sunnheten i samfunnet, som jeg sa i Klassekampen 14. januar.

Den viktigste årsaken til de lave fødselstallene er at færre av dem som får to barn, velger å få et tredje. Jeg vil at foreldre skal kunne få de barna de selv bestemmer seg for. Men det er naivt å tro at valgene gjøres i et vakuum, uavhengig av økonomiske rammebetingelser og samfunnets tilrettelegging for småbarnsforeldre.

Det kalles familiepolitikk.

Kjersti Toppe, barne- og familieminister (Sp)