Debatt

Kort sagt, torsdag 24. september

  • Debattredaksjonen

Vi samler opp avisens kortinnlegg i spalten «Kort sagt». Her er dagens innlegg. Foto: FOTO: Ketil Blom Haugstulen / Ellen Eriksen

Lærebøker. Norges holdning i FN til Israel. Helseregnskap. Akson. Klimademonstrasjon. Fotball. Her er dagens kortinnlegg.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Lite nyansert om lærebøker

Kronikken «På tide å resirkulere læreboka» av Lene Hayden Taraldsen og Linda Moen Rebni er ei påminning om den viktige rolla læremidla spelar i skolen. Men argumentasjon og konklusjonar skaper bekymring. Det ser ut til at læreboka i seg sjølv er eit hinder for djupnelæring, kritisk tenking og utforsking, medan bruk av digitale verktøy og lærarar som «shoppar» stoff på nett, i seg sjølv realiserer måla i læreplanen. Det er eit urimeleg resonnement.

Det er sjølvsagt ikkje slik at ei lærebok bygger på utdatert pedagogikk medan nettbaserte tekstar er nyskapande. Presentasjonen av lærestoffet og arbeidsmåtane læremiddelet inviterer til, er alltid avgjerande.

Artikkelen gir konstruerte, karikerte døme på lærebokbruk som vi ikkje kjenner att. Lærarar er langt meir opptatt av læring enn av å «bli ferdig med boka». Forsking på papirbaserte og digitale læremiddel gir eit samansett bilde, men det er eitt resultat som går igjen: Kvaliteten på eit læremiddel, i bok eller på skjerm, står og fell med korleis læraren iscenesett arbeidet med læremiddelet i klasserommet.

Marte Blikstad-Balas, professor i norsk ved Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling, Universitetet i Oslo og Dagrun Skjelbred, professor em. i norsk ved Institutt for språkfag, Universitetet i Sørøst-Norge


Norges holdning i FN til Israel

Norge trer snart inn som medlem i FNs sikkerhetsråd. Det er interessant å følge vårt utenriksdepartements gjøren og laden i FNs ulike organer. Sikkerhetsrådet er viktig, likeså Ecosoc, FNs økonomiske og sosiale råd. Norges FN-ambassadør Mona Juul var leder fra juli 2019 til juli 2020 og har nettopp trådt av. Nå har vi nylig fått resultatene fra Ecosocs 2020-møte den 14. september.

Blant de 20 punktene på dagsordenen var det som vanlig flere som pekte ut spesielle problemer i Israel. Det var flere resolusjoner som behandlet kvinners rettigheter generelt på ulike felt, mens Israel var det eneste landet som ble spesielt nevnt i negative termer. Blant annet stemte totalt 43 land, deriblant Iran, Saudi-Arabia, Pakistan, Hviterussland og Norge for en resolusjon om at spesielt Israel motvirker kvinners rettigheter, selvsagt i relasjon til palestinske forhold.

De interne problemene for kvinner på grunn av de lokale samfunnsforholdene og spesielt forholdet mellom PLO og Hamas, ble ikke nevnt. Landene som World Economic Forum har nevnt spesielt i sin «2020 Global Gender Gap Report» som «verstinger» med hensyn til kvinners rettigheter, Jemen, Irak, Pakistan, Syria, DR Congo, Iran, Tsjad og Saudi-Arabia, ble heller ikke nevnt i noen resolusjoner. USA, Canada og Australia klarte å stemme imot, mens Tyskland og Nederland var blant de åtte land som avsto. Er det slik vårt utenriksdepartement skal kjempe for globale rettigheter for kvinner fremover? Vår statsråd må gjerne svare!

Rolf Kirschner, Oslo


Sorry, SSB. Forebyggingsregnskapet er «fake news».

Min kronikk om helseregnskapet (Aftenposten 17. september) har to poenger. Pål Sletten, seksjonssjef for nasjonalregnskapet i SSB, svarer 22. september ikke på noen av dem.

1. SSB feilregistrerer tiltak som forebygging. Forebygging er tiltak vi setter inn før vi blir syke, og som reduserer raten av nye sykdomstilfeller. Behandling er tiltak vi setter inn etter at vi er blitt syke (Institute of Medicine, 1994). Gråsoner finnes, men dette skiller forebygging fra behandling.

De fleste tiltak SSB kaller forebygging, er ikke det: drift av Folkehelseinstituttet, Pasientombudet og Helsedirektoratet (inntil siste år), tilskudd til rus-, omsorgs-, primærhelsetjeneste og nettordning, statlig betalt merverdiavgift, internasjonalt arbeid og avskrivninger. Det blir ikke mer forebyggende om SSB samarbeider med OECD, Eurostat og Verdens helseorganisasjon. SSB gir et helt galt bilde av hvor mye av helsebudsjettet som går til forebygging. «Fake news» er derfor presist.

2. Forebygging skjer oftest utenfor helsesektoren. Ingen har kontroll på pengestrømmene mellom henholdsvis forebygging og behandling. Da vet vi ikke om regjeringen holder løftet om å satse på forebygging og å integrere psykisk helse likeverdig i folkehelsearbeidet. Det kan ikke SSB noe for. Her er min kronikk et rop til regjeringen.

Vi må få et forebyggingsregnskap på tvers av sektorer. Syv statsråder undertegnet regjeringens strategi for psykisk helse, og ni undertegnet planen for selvmordsforebygging. Vi fikk et innvandringsregnskap. Da må vi kunne få til et forebyggingsregnskap. Fakta i min kronikk fikk jeg av SSB. SSB ble forelagt kronikken. De ønsket ikke å uttale seg utover de faktiske opplysningene, som de bekreftet.

Arne Holte, professor emeritus i helsepsykologi, Universitetet i Oslo, og tidligere assisterende direktør, Folkehelseinstituttet


Akson er en fare for pasientsikkerheten

I Aftenposten 19. september går Wenche P. Dehli i Kristiansand kommune hardt ut mot kritikerne av Akson-prosjektet: «Hva er det kritikerne mener er alternativet? At 350 kommuner skal fortsette som før og anskaffe digitale løsninger hver for seg? At pasientene ikke skal kunne stole på at helsepersonell har korrekte og fullstendige opplysninger? Mener man at kommunene skal velge et løsningskonsept som er dokumentert dårligere enn det vi har valgt?»

Dette er stråmannsargumentasjon. Ingen mener at vi skal fortsette som før.

Kritikken går på at det valgte konseptet ikke er gjennomførbart. Et eksempel fra konseptbeskrivelsen: «Konseptet innebærer at virksomheter i løsningen tar i bruk markedsledende funksjonalitetsnivå i det internasjonale markedet, og i stor grad tilpasser oppgaveløsning og arbeidsprosesser til standard funksjonalitet.» Dette er ikke realistisk. Akson fremstår uheldig for pasientsikkerheten.

Jakten på én leverandør som kan ivareta alle behov, må stoppes. Innsatsen bør rettes mot gode, nasjonale felleskomponenter og til å samle kommunene om færre, mer moderne journalløsninger.

Jon Grov, rådgiver og IT-arkitekt, Gauge AS


Lettvinte karakteristikker

Høyres klimapolitiske talsperson Stefan Heggelund kaller aksjonister fra Extinction Rebellion for bortskjemte pøbler og yrkesdemonstranter som ødelegger for klimasaken og driver med klovneri. Bakgrunnen er de omfattende ikkevoldelige aksjonene i Oslo mandag 21. september.

De siste fire årene i amerikansk politikk har vist oss hva denne typen lettvinte karakteristikker og stemplinger kan gjøre med et samfunn.

Jeg er tidligere medlem av Extinction Rebellion Norway. I min tid der møtte jeg helt vanlige mennesker. Unge, middelaldrende og eldre som ikke har noen av de egenskapene Heggelund tillegger dem. Felles for dem alle var derimot en dyp fortvilelse over klimakrisen og den biologiske krisen som truer oss og dem som kommer etter oss, og en like stor fortvilelse over den manglende handlingen fra det politiske lederskapet i Norge.

Heggelund mener demonstrantene burde bruke det politiske systemet. Det er det samme politiske systemets manglende evne til handling som har ført oss dit vi er i dag. Det er ikke rart mange nå er utålmodige, sinte og frustrerte.

Jan-Henrik Kulberg, senior kommunikasjonsrådgiver


Nådestøtet?

I Europa får alle spille fotball unntatt Norge. Har regjeringen glemt at det er valg snart?

Nok en gang fikk Askeladden den triste beskjeden: Samfunnet åpnes ikke mer opp, breddefotballen må lide nok en periode. Tenker ikke regjeringen på konsekvensene av disse beslutningene? Og hvor er diskusjonen i mediene? Det virker som om ingen bryr seg. Men tro meg: Klubbene bryr seg, spillerne bryr seg, tilhengerne bryr seg, dugnadsånden bryr seg, lokalsamfunnet bryr seg. Dette er et opprop fra alle klubber, over 70.000 spillere, over 20.000 frivillige, over 400.000 familiemedlemmer.

Tar vi med alle som ikke kan spille kamper fem minutter fra kommunegrensen, alle i regional og interkretsserie, så snakker vi om at dette berører over en halv million mennesker. Det er mange det. Har dere glemt oss?
I hele Europa ruller fotballen sin vante gang med 7. divisjon i Latvia og 4. divisjon i Italia, og breddefotball er i gang over alt. Forskningen er klar i sin sak. Under fotballkamper og fotballtrening er smitteeksponeringen minimal. Bruk logikken og la oss få trene. Ingen sak taler for det motsatte.

De på toppen har fått starte med trening og spill for lenge siden, og godt er det. Men det hjelper i hvert fall ikke Askeladden som kommer haltende etter. Det er de mindre klubbene som er svært viktige for lokalmiljøet, og som betyr så mye for fotball som Norges nasjonalidrett. Bredden i Norge er jo den som har skapt den flotte idrettsgleden og dugnadsånden.

For ikke å snakke om alle der ute som rett og slett ikke får lov å drive med idretten sin. Det er tusenvis av talenter, tusener av håpefulle, hundretusener av støttespillere. Dette vedtaket preger ufattelig mange. Hadde det vært gode argumenter basert på forskning, så hadde dette vært lettere å svelge. Men når nettopp forskningen viser at å spille fotball ikke øker smitterisikoen, så faller alle argumenter i grus. Regjeringen viser til stadighet til hva som virker ellers i Europa, men aldri når det er snakk om fotballen. Hvorfor ikke?
Jeg vil til slutt trekke frem noe fra Høyres partiprogram: «Frivillighet skaper lokalt engasjement, fellesskap, integrering og kulturell og demokratisk bevissthet. Frivillighet og idrett skaper god folkehelse. Frivilligheten er limet i samfunnet.»

Så la oss få bli limet i samfunnet igjen. Idretten, og spesielt fotballen, tar smittevern på alvor. Det har vi bevist. La oss nå få trene i det minste!

Bjørn Gohn Jønsberg, daglig leder, Lyn 1896 FK

Les mer om

  1. Kort sagt
  2. Skole og utdanning
  3. FN
  4. Akson
  5. Fotball
  6. Helse
  7. Klima

Kort sagt

  1. DEBATT

    Kort sagt, fredag 20. november

  2. DEBATT

    Kort sagt, onsdag 18. november

  3. DEBATT

    Kort sagt, tirsdag 17. november

  4. DEBATT

    Kort sagt, mandag 16. november

  5. DEBATT

    Kort sagt, fredag 13. november

  6. DEBATT

    Kort sagt, torsdag 12. november