Debatt

Biden lover dyre tiltak. Men det hjelper ikke å få klimapanikk.

  • Bjørn Lomborg
    Bjørn Lomborg
    Leder av tenketanken Copenhagen Consensus Center og forsker ved Stanford-universitetets Hoover Institution

Demokratenes presidentkandidat Joe Biden vil kutte de amerikanske utslippene fullstendig innen 2050. Foto: Patrick Semansky/AP/NTB

Klimaendringer er ikke en «eksistensiell trussel» for mennesket.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Presidentkandidat Joe Biden lover å bruke 2000 milliarder dollar på klima i de neste fire årene. Han går dermed inn på samme vei som politikere fra mange andre rike land, som gir løfte om dyre politiske tiltak mot global oppvarming. Sammen med de andre demokratene har Biden forpliktet seg til å avslutte bruken av fossilt brensel i energisektoren innen 2035 og å kutte de amerikanske utslippene fullstendig innen 2050.

Global oppvarming er et reelt problem som vi må behandle på en opplyst måte. President Trump har hevdet at klimaendringer er en løgn. Han har knapt noen effektiv klimapolitikk å tilby. Det trengs så absolutt bedre måter å angripe problemet på.

Men det hjelper ikke å få klimapanikk.

En eksistensiell trussel?

Biden, og mange politikere i den rike verden, hevder ofte at klimaendringer er en «eksistensiell trussel» for mennesket. Dette er imidlertid i strid med de viktigste funnene FNs klimapanel har gjort.

Klimapanelet anslår at innen 2070 vil global oppvarming ha en negativ innvirkning tilsvarende en inntektsreduksjon på mellom 0,2 og 2 prosent. Innen den tid forventer FN at en gjennomsnittsperson vil være 363 prosent rikere enn i dag. Den negative virkningen fra klimaendringer betyr at vi i stedet vil bli 356 prosent rikere enn i dag. Det er et problem, men ikke verdens ende.

Selv om Bidens noe utflytende plan er velment, har den få konkrete punkter og inneholder mange ideer av varierende kvalitet. Han foreslår å oppruste millioner av boliger for hundrevis av milliarder dollar. Det til tross for at den største amerikanske studien, som omfatter 40.000 energiombygde hus, viser at kostnaden er dobbelt så høy som nytten.

Syltynn tilknytning til klima

Biden vil også gjeninnføre full skattelettelse på elektriske kjøretøy. Men å bruke 7500 dollar for hver elektriske bil er en av de dyreste måtene å redusere utslipp på.

Det internasjonale energibyrået har fastslått at en elbil i løpet av sin levetid bare slipper ut omtrent ti tonn mindre CO2 enn en tilsvarende bensinbil. I det opprinnelige, amerikanske drivhusgassprogrammet Regional Greenhouse Gas Initiative vil denne reduksjonen kunne oppnås for bare 60 dollar.

Mye av planen ser ganske enkelt ut til å ville gi nytt navn til gamle tiltak som ofte bare har syltynn tilknytning til klima, for eksempel å utvide adgangen til 5G-bredbånd eller å modernisere slitne skoler i lavinntektsområder. Noen deler av dette klimaforslaget kan til og med øke utslippene, for eksempel storstilt utbedring av veier og broer.

3500 dollar pr. skattebetaler

Det er også tvilsomt om Bidens plan – så vel som andre lands voldsomt ambisiøse klimaplaner – kan beholde velgernes oppslutning. Mens mer enn to tredjedeler av USAs befolkning mener at klimaendringene er en krise eller et svært viktig problem, er færre enn halvparten villige til å bruke et beløp på 24 dollar i året for å bekjempe problemet. Bidens plan vil koste 3500 dollar pr. skattebetaler hvert år.

Og denne kostnaden vil øke betraktelig.

Bidens plan spesifiserer ikke prisen på å få USAs utslipp ned til null. Bare én nasjon – New Zealand – har vært modig nok til å innhente en uavhengig kostnadsberegning for å kutte utslippene til null innen 2050. De fant at det mest optimistiske kostnadsoverslaget ville redusere bruttonasjonalproduktet med hele 16 prosent. Overført til USA vil dette innebære en kostnad på minst fem billioner dollar i dagens verdi. Ikke bare én gang, men hvert år.

New Zealand fant at den nødvendige økningen i bensinskatten for å oppnå nullutslipp, ville tilsvare 90 amerikanske cent pr. liter. Til sammenligning startet protestene hos de franske gulvestene etter en klimarettet bensinprisøkning på tilsvarende fire amerikanske cent.

Prioriterer fattigdom

Å bruke 16 prosent av bruttonasjonalproduktet for å fikse et 2-prosentproblem er en dårlig løsning. Selv om alle OECD-landene kuttet alle sine CO2-utslipp i morgen og fortsatte med nullutslipp resten av århundret, viser FNs vanlige klimamodell at det ville gi en temperaturreduksjon på bare 0,4 grader celsius innen år 2100.

Grunnen til det er at tre fjerdedeler av de ventede utslippene resten av århundret vil komme fra Kina, India, Afrika og resten av den ikke-rike verden. De har ikke planer om å sette i gang ubetalelige klimainvesteringer på flere billioner dollar. Deres første mål er å få alle innbyggerne sine ut av fattigdom, noe som betyr at de trenger tilgang til mer pålitelig og billig energi, for det meste fra fossilt brensel.

Må forske på grønn energi

Løsningen må i stedet fokusere på en dramatisk økning av investeringene i forskning på og utvikling av grønn energi. Hvis slik innovasjon kunne bringe prisen på grønn energi under prisen på fossilt drivstoff, ville alle nasjoner gå over til slik energi. Klimaøkonomien viser at det er den mest effektive og langsiktige politikken.

Ved klimatoppmøtet i Paris i 2015 lovte president Obama og mange andre av verdens ledere å doble innsatsen på grønn energi innen 2020. Dessverre har de virkelige utgiftene knapt rørt seg.

Bidens retning er riktig

Men Bidens plan kan endre alt dette.

Han har prisverdig nok foreslått å bruke 75 milliarder dollar i året på grønn energi, en økning på fire ganger det som den rike verden nå bruker hvert år. Til tross for mulighetene for sløsing og gale avgjørelser ved en slik drastisk økning, er Bidens retning helt riktig.

Vi vil ikke klare å fikse klimaendringene på en bærekraftig måte med dyre tiltak som koster hundre eller tusen ganger mer enn det folk er villige til å betale. Hvis vi skremmer folk med falske klimatrusler, slår det tilbake. Men Bidens forslag om å firedoble den globale investeringen i grønn forskning og utvikling, er akkurat det som kan fikse klimaendringene.

Oversatt fra engelsk av Bjørg Hellum.

  1. Les også

    Skogbrannene i USA har satt fyr på debatten om klimaendringer

  2. Les også

    Kina skaper optimisme for klima (og bygger kullkraft)

  3. Les også

    Her hører du Aftenpodden USA

Les mer om

  1. Klima
  2. Fornybar energi
  3. Grønn energi
  4. Global oppvarming
  5. Omstilling
  6. FNs klimapanel
  7. Joe Biden

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Er Norge en klimaskurk eller en klimahelt?

  2. VERDEN

    Enorme skogbranner setter fyr på klimadebatten: – Bare kom til California. Se det med dine egne øyne

  3. NORGE

    Beskytter Grunnloven ufødte barn mot klimakrise?

  4. KRONIKK

    Bidens valgseier er godt nytt for verden. Men den øker klimarisikoen for norsk økonomi.

  5. KRONIKK

    Redusert norsk oljeproduksjon kan føre til økt satsing på bioenergi. Det kan gjøre vel så mye skade.

  6. VERDEN

    California-politikere: Trump har hodet i sanden